Holder vår sikkerhetspolitikk tritt med en verden i endring?

Seminaret er fulltegnet. Send en e-post til seminar@dnak.org for å registrere deg på ventelisten.

Under Den kalde krigen var sikkerhetspolitikk i stor grad synonymt med forsvarspolitikk, anført av sikkerhetspolitiske avdelinger i henholdsvis Forsvars- og Utenriksdepartementet. Terrorhandlingene i USA 11. september 2001 ble et vendepunkt som førte til at stadig flere samfunnssektorer og departementer ble involvert i det overordnede sikkerhetsarbeidet. Dette ble enda tydeligere som følge av pandemien og knapphet på enkelte varer. Akkurat nå ser vi hvordan pågående kriger rammer alle sider av sivilsamfunnet.

Spørsmålet er om vi har et tilstrekkelig samfunnsapparat med høy «resiliens» som er innrettet, organisert og utrustet til å forhindre eller effektivt håndtere ulike sikkerhetsutfordringer?

Fire regjeringsoppnevnte kommisjoner og utvalg (Koronakommisjonen, Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og EØS-utvalget) har nylig berørt dette temaet. Hva tilråder de, og hvordan kommer vi fra deres ord og anbefalinger til politisk handling?

Biografier

Moderator:

Grete Faremo, styreleder i Den norske Atlanterhavskomité, var statsråd i tre ulike arbeiderpartiregjeringer mellom 1990 og 2011, herunder bistandsminister og justisminister i regjeringen Brundtland, olje- og energiminister i regjeringen Jagland og forsvarsminister og justisminister i regjeringen Stoltenberg. Mellom 1993 og 1997 representerte hun Oslo Arbeiderparti på Stortinget. Hennes sivile karriere er omfattende, inkludert konserndirektør i Storebrand og direktør for lovgiving og samfunnskontakt i Microsoft. For å nevne noe. Faremo har i tillegg hatt en rekke ulike styreverv. Hun er utdannet jurist fra universitetet i Oslo.

Åpningstale:

Emilie Enger Mehl er justis- og beredskapsminister i den sittende regjeringen Støre. Siden 2017 har hun representert Hedmark Senterparti på Stortinget. Før dette, i perioden 2011 til 2015, fungerte Mehl som nestleder og leder i Hedmark Senterungdom, og fra 2015 som innvalgt medlem av Hedmark fylkesting. Frem til hun ble justisminister i 2021 var Mehl ansatt som advokatfullmektig i Elden Advokatfirma AS. Mehl er utdannet jurist fra universitetet i Oslo, med tilleggsfag i husdyrvitenskap og informasjonsteknologi.

Kommisjonspanelet:

Elisabeth Vik Aspaker, medlem av Totalberedskapskommisjonen, er statsforvalter i Troms og Finnmark. Hennes lange politiske karriere inkluderer 12 år som stortingsrepresentant for Høyre og statsråd i Erna Solbergs regjering i perioden 2013-2016. I tillegg kommer en imponerende liste politiske og offentlige verv. Aspaker er utdannet allmennlærer fra Tromsø, har tatt etterutdanning i flere omganger, og har jobbet som lærer i Harstad.

Christian Chramer, medlem av Forsvarskommisjonen, er administrerende direktør i Norges sjømatråd. Før dette jobbet han i NHO-systemet i syv år som regiondirektør, kommunikasjonsdirektør og sist, områdedirektør. Chramer har også tidligere jobbet i Sjømatrådet, herunder som fiskeriutsending til Sørøst-Asia. Han er krigsskoleutdannet i Forsvaret med 13 års tjenesteerfaring fra Hæren.

Egil Matsen, leder Koronakommisjonen, er administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DNB. Før dette jobbet han som professor ved NTNU Handelshøyskolen, han har vært visesentralbanksjef og medlem av Norges Banks hovedstyre samt administrerende direktør for Forte Fondsforvaltning. Matsen er medlem i Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland, og styremedlem i KLP. Han har en doktorgrad i samfunnsøkonomi fra Norges handelshøyskole.

Knut E. Sunde, medlem av EØS-utvalget, er direktør bransje- og industripolitisk avdeling i Norsk Industri. Han ledet frontfagsforhandlingene tidligere i år, og har erfaring fra Næringsdepartementet hvor han bl.a. deltok i EØS-forhandlingene i 1990-91. Sunde gikk videre til Teknologibedriftenes Landsforening og deretter til Norsk Industri. Han er utdannet samfunnsøkonom fra Universitetet i Oslo.

Ekspertpanelet:

Ine Marie Eriksen Søreide har representert Oslo Høyre på Stortinget siden 2001 hvor hun nå leder utenriks- og forsvarskomitéen. Hennes omfattende politiske karriere inkluderer tjeneste som forsvarsminister i Erna Solbergs regjering i perioden 2013-2017, og deretter som utenriksminister i perioden 2013-2021. Søreide er utdannet jurist fra Universitetet i Tromsø.

Knut Hauge er pensjonert norsk diplomat og ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet. Hans omfattende diplomatkarriere inkluderer tjeneste som generalkonsul til Murmansk, ministerråd ved ambassaden i London og ambassadør til henholdsvis Polen, Russland og Nato. Knut er utdannet statsviter fra Universitetet i Oslo og har militært språkkurs i russisk.

Anders Grindlia Romarheim er førsteamanuensis ved institutt for Forsvarsstudier/FHS hvor han ledet Senter for internasjonal sikkerhet i perioden 2017-2023. Hans saksfelt omfatter digital påvirkning, nasjonal sikkerhet samt USA og terrorisme. I 2015-2016 satt Romarheim i sekretariatet for lovutredningen for Lov om nasjonal sikkerhet (2019). Han har jobbet ved NUPI som prosjektleder for terrorismeforsking, og vært gjesteforsker ved CSIS i Washington DC, og ved FFI på Kjeller. Romarheim er utdannet statsviter fra universitetet i Oslo, han har en doktorgrad i War Studies fra King’s College i London, og sjefskurset ved FHS. Romarheim er en aktiv samfunnsdebattant, herunder som spaltist i Morgenbladet og Stratagem.

Veslemøy Hedvig Østrem er sjefredaktør i Altinget, og skriver jevnlig analyser om norsk politikk, forsvars- og sikkerhetspolitikk og demokratiutvikling. Altinget Forsvar ble etablert som en egen fagpolitisk nisje i mai 2023. Østrem har tidligere hatt ulike lederroller i Aftenposten og var nyhetsredaktør i Vårt Land i perioden 2019-2022. Hennes utdannelse er fra Norsk Journalisthøgskole og Universitetet i Oslo.

Noen relevante definisjoner av sikkerhetspolitikk

Regjeringen: «Sikkerhetspolitikkens hovedmål er å ivareta Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.»

Politikkområdet synes avgrenset til i hovedsak å omfatte statssikkerheten i et «security»-perspektiv^[1]. I saksspesifikke offisielle dokumenter finnes selvsagt bredere utledninger.

Sikkerhetsloven (2019) holder seg i hovedsak også innenfor «security»-perspektivet, men går bredere i formålet: «… å trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform og andre nasjonale sikkerhetsinteresser.»^[2]

NSMs sikkerhetsfaglige råd (2023) anviser: «Et statssikkerhetsperspektiv kan ikke ses isolert fra de øvrige sikkerhetsnivåene. Skillelinjene mellom statssikkerhet, samfunnssikkerhet, sikkerhet i virksomheter og individsikkerhet^[3] viskes ut i stadig større grad. Det er sterke gjensidige avhengigheter mellom nivåene.»

Folk og Forsvar diskuterer en mye bredere sikkerhetspolitikk: «Etter Den kalde krigens slutt har man fristilt sikkerhetspolitikken fra kun å gjelde vern av eget territorium mot militære trusler fra andre stater. Konkret har dette kommet til uttrykk gjennom det utvidede sikkerhetsbegrep, der økonomisk, sosial, politisk og miljømessig utvikling har blitt inkludert.»

[1] På engelsk deles sikkerhetsbegrepet gjerne i to: «Security» om sikkerhet mot viljestyrte hendelser (med motiv), og «safety» om sikkerhet mot tilfeldige hendelser (uten motiv).

[2] Av andre nasjonale sikkerhetsinteresser listes økonomisk stabilitet og handlefrihet i tillegg til samfunnets grunnleggende funksjonalitet og befolkningens grunnleggende sikkerhet.

[3] Regjeringen Solberg introduserte i tillegg begrepet nasjonal sikkerhet om statssikkerheten og viktige deler av samfunnssikkerheten.