DNAK spør: Øker faren for bruk av atomvåpen i takt med opprustningen?

Kristin Ven Bruusgaard

Postdoktor, Universitetet i Oslo (UiO)

Mye tilsier at faren for at atomvåpen brukes øker jo flere slike våpen som finnes. Jo flere stater som har atomvåpen, jo flere kriser kan involvere bruk av atomvåpen. Noen mener at atomvåpen kan døyve faren for krig. Partene vil frykte hverandre mer fordi konflikt kan bli så ødeleggende. Men jo flere land som har atomvåpen, jo flere situasjoner kan innebære en fare for at atomvåpen blir brukt.

I dag bygger både Russland og USA nye atomvåpen, og mange omtaler det som at disse landene moderniserer sine arsenaler som en opprustning. Det er viktig å huske på at disse landene ikke øker antall våpen i sine arsenaler. Russiske og amerikanske atomarsenaler er betydelig mindre nå enn for noen tiår siden. Mange vestlige eksperter forventer at Kina vil øke sine atomarsenaler– men herom hersker det tvil. Kinesiske arsenaler er en tiendedel av de russiske og amerikanske. Stormaktene tror på kjernevåpens avskrekkende evne – og på at ikke så mange (som før) må til.

Men nye våpen og teknologi innebærer likevel en økt risiko for eskalering. Skillet mellom atomvåpen og konvensjonelle våpen viskes ut. Cybervåpen og informasjonskrig gjør eskalering vanskeligere å håndtere. Enhver konflikt mellom stormaktene vil innebære risiko for bruk av atomvåpen.

Henrik Stålhane Hiim

Førsteamanuensis, Institutt for forsvarsstudier (IFS)

Ja, den internasjonale opprustningen øker faren for bruk av kjernevåpen. Men det er ikke først og fremst antallet kjernevåpen som er problemet – det er typen våpen statene utvikler, og antallet aktører med kjernevåpen.

Mellom Russland og USA pågår det nå et slags kvalitativt våpenkappløp som involverer både kjernefysiske og avanserte konvensjonelle våpen. Delvis på grunn av uro for amerikansk missilforsvar har Russland utviklet flere nye våpenkategorier, blant annet hypersoniske glidefarkoster. Både USA og Russland legger også økt vekt på såkalte ikke-strategiske kjernevåpen. Problemet med flere av de nye våpentypene er at de kan viske ut skillet mellom kjernefysiske og konvensjonelle våpen, og/eller øke faren for misforståelser. Det gjenstår å se om Joseph Biden-administrasjonen kan dempe opprustningen.

I tillegg ruster «nye» kjernevåpenaktører som Pakistan og Nord-Korea opp. Begge disse landene er involvert i intense og uavklarte konflikter med sine naboer. Deres konvensjonelle militære styrker er også stadig mer underlegne, så de lener seg tungt på kjernefysisk avskrekking, og har trolig svært offensive doktriner. I forbindelse med en krise er faren for at disse statene bruker kjernevåpen – enten på grunn av en misforståelse, eller i et desperat forsøk på å de-eskalere en konflikt – helt klart til stede.

Henrik Syse

Filosof og professor, Institutt for fredsforskning (PRIO)

Ja og nei. På den ene siden er det naturlig å tenke at faren for bruk av våpnene øker når det finnes flere av dem, i særdeleshet dersom våpnene er fordelt på stadig flere parter. Men samtidig er faren for bruk sterkt knyttet til politiske forhold. En verden med fredelige mellomstatlige og internasjonale relasjoner og mange atomvåpen er antagelig tryggere – også hva angår atomvåpenbruk – enn en verden med mye uro og færre atomvåpen. Tilhengere av avskrekking vil normalt mene at flere atomvåpen, dersom de er under god kontroll og terskelen for bruk er høy, kan føre til en fredeligere verden fordi trusselen som ligger til grunn for avskrekkingen, kan bli mer troverdig. Mot dette vil mange hevde at faren for utilsiktet bruk blir større med flere atomvåpen, og at effektiv avskrekking uansett ikke er avhengig av et stort arsenal.

Kort sagt: Det er ikke lett å gi et entydig svar på spørsmålet, men det er bred enighet om at sterk nasjonal og internasjonal kontroll med våpnene, helst kombinert med gjensidig nedbygging av dem, i en verden der færrest mulig parter besitter dem, gir den største sikkerhet så lenge våpnene ennå eksisterer. Hvorvidt en verden helt uten atomvåpen alt i alt blir en fredeligere verden, er det strid om.

Gunhild Hoogensen Gjørv

Professor, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (UiT)

Atomvåpen har utgjort en klar fare for global fred og sikkerhet siden det siste ble brukt i 1945. Opprustningen av atomvåpen indikerer en økt oppfatning av utrygghet, drevet av det klassiske sikkerhetsdilemmaet der opprustning til defensive formål tolkes av andre som støtende holdning. Samtidig er atomkrig (hittil) ikke et første svar i et konfliktscenario. Mens det globale samfunnet trenger å begrense oppbyggingen og potensiell bruk av atomvåpen, må visse terskler for usikkerhet fortsatt passeres.

Samtidig må oppmerksomhet rettes mot hvordan trusler og krigføring utvikler seg i dag, spesielt under konfliktopptrapping under terskelen. Dagens konflikter, ofte referert til som sammensatte trusler, satser i økende grad på en kombinasjon av ikke-militære og militære midler for å målrette eksisterende samfunnssårbarheter og politiske spaltninger i et forsøk på å destabilisere og svekke fienden, i god tid før “det store våpen ”blir deployert. Nye teknologier øker muligheter for cyberangrep, inkludert desinformasjonskampanjer eller deaktivering av infrastruktur – i økende grad tildels målrettet mot generelle befolkninger og våre samfunnssårbarheter, inkludert ulikheter, motstridende verdier og frykt for den andre eller ukjente. Økende mistillit og tvil mellom mennesker og deres regjeringer, så vel som mellom folk selv, går langt i å bryte ned et samfunn i god tid før et atomalternativ blir vurdert. I dag må både atomvåpen og sammensatte trusler få vår oppmerksomhet.