DNAK spør: Hva blir den største sikkerhets­utfordringen i 2021?

Iver Neumann, direktør, Fridtjof Nansens Institutt (FNI)

Spørsmålet gjelder verden i stort (ikke noe spesifikt område) og 2021 (ikke på lengre sikt), altså hvilken sekvens av hendelser som vil kunne skape mest usikkerhet omkring verdensordenen i stort. Vi har tallrike eksempler på at uro, også terrorisme, i og fra Midtøsten kan håndteres. Økonomiske problemer i Latin-Amerika er også i høy grad rutine. Til tross for at populismen har en viss destabiliserende kraft i Europa, er regionen stabil. Russland er verdensordenens mest høylytte utfordrer, men er for svakt på hjemmebane til å sette i gang noen storstilet utfordring. Landet er i vår sammenheng primært interessant i sitt valg av orientering: øst eller vest. Svaret må derfor ligge nettopp her, i forholdet mellom USA og Kina. Kina har under Xi gått i mer autoritær retning, med sterkere undertrykkelse av minoriteter, sterkere statlig kontroll med økonomien, sterkere militært nærvær i nærområdene og mer projisering av makt til andre verdensdeler. I fjor ble en stat to regime-politikken i Hong Kong reelt avskaffet, og status quo i forhold til Taiwan gjentatte ganger utfordret. Trumps USA hadde ikke noen politikk for å stoppe dette, hvilket betyr at veien ligger mer åpen for Kina enn tidligere. Derfor er svaret: Et kinesisk angrep på Taiwan.

Kjell Inge Bjerga, direktør, Institutt for forsvarsstudier (IFS)

Verden står overfor en rekke sikkerhetsutfordringer, men den største og viktigste er økende rivalisering mellom USA og Kina. En militær konflikt mellom disse to supermaktene vil få konsekvenser for hele verden, småstaten Norge inkludert, selv om konflikten begrenses til Øst-Asia og ikke eskalerer til en storkrig. Gjensidig økonomisk avhengighet og kløktig diplomatisk manøvrering kan hindre en militær konflikt mellom USA og Kina, men to forhold gjør at sikkerhetsutfordringen er større enn mange tror. Det første er at geopolitiske forhold gjør det mulig for USA og Kina å utkjempe en krig om kontroll over det maritime domenet i Øst-Asia uten at Kina, USA eller USAs allierte invaderes. I kampen om regional dominans i Øst-Asia utspiller maktkampen seg i et geopolitisk landskap som øker sannsynligheten for konflikt. Det andre er at rivaliseringen mellom USA og Kina er vevd sammen med Kinas suverenitetskrav og nasjonalisme. Sikkerhetsutfordringen er derfor mer enn kamp om innflytelsessfærer og behovet for buffersoner. Kinas vedvarende press mot Taiwan og streben etter økt kontroll med Sør-Kinahavet er sikkerhetsutfordringer som kan utløse en militær konfrontasjon mellom USA og Kina.

Ulf Sverdrup, direktør Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

Den klart største sikkerhetsutfordringen i 2021 er knyttet til å få slått ned og bekjempet pandemien og Covid-19.

Pandemien er en global helsekrise, men den også store sosiale og økonomiske konsekvenser. Gjeldsøkning, tap av arbeidplasser, kombinert med økt ulikhet innad i land og ikke minst mellom land vil på sikt skape uro og en rekke styrings- og sikkerhetsmessige utfordringer.

Pandemien trekker også oppmerksomheten bort fra andre viktige problemstillinger i internasjonal poltikk og den legger beslag på store ressurser som kunne vært brukt annerledes. På enkelte områder har pandemien også fungert som en konfliktkatalysator eller forsterker.

Vi står nå i en ekte global krise, der alle land rammes mer eller synkront. Krisen har på en helt spesiell måte tydeliggjort den sterke gjensidige avhengigheten som finnes og det globale skjebnefellesskapet vi alle er en del av, og den har synliggjort betydningen av å ha effektive og legitime styringssystemer basert på tillit, kunnskap og kapasitet. Samtidig, ser vi også at krisen på mange områder har skapt friksjon og mistillit, lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

En god, kunnskapsbasert og koordinert løsning av pandemien vil ikke bare være viktig i seg selv, gjort på riktig måte kan man håpe at man kan berede et grunnlag også for å løse andre viktige sikkerhetsspørsmål knyttet til masseødeleggelsesvåpen, klima og grønn omlegging, samt bedre regulering av en stadig mer digitalisert teknologi og økonomi.

Henning-André Frantzen, sjef Forsvarets Høgskole (FHS)

Dette er et stort spørsmål. Globalt vil den største utfordringen utvilsomt være utviklingen i forholdet mellom det transatlantiske fellesskap, USA og Europa, på den ene siden og Kina på den andre. Kinas autoritære styreform, økonomiske vekst, militære opprustning og uttalte regionale og globale ambisjoner frem mot 2050 vil prege det strategiske landskapet fremover. I første rekke er det snakk om et økonomisk konkurranseforhold, men det handler også om makt og innflytelse internasjonalt. Det er en fare for eskalering til militær konfrontasjon i havområdene utenfor Kina. Samtidig ser neppe aktørene seg tjent med eskalering til full krig, noe som vil virke disiplinerende og modererende. Hvordan USA opptrer for å møte denne utfordringen, i hvilken grad man søker bred internasjonal støtte for en felles strategi, og i hvilken grad man lykkes med dette, blir avgjørende strategiske spørsmål for den nye amerikanske administrasjonen. Kina har i løpet av kort tid blitt et tema høyt oppe på NATOs agenda i en krevende tid for alliansen. Det gjenstår å se hvilken rolle NATO vil spille i å møte utfordringen fra øst.

John-Mikal Størdal, direktør, Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Slik jeg ser det, handler den største sikkerhetsutfordringen i verden nå om en økende rivalisering mellom stormaktene – i første rekke Kina og USA - i en verden med tiltagende uorden.

En langvarig regelbasert internasjonal orden, erstattes gradvis av et mer komplekst og ustabilt sikkerhetsbilde. Den økende kompleksiteten i sikkerhetsbildet er definert og drevet av raske teknologiske endringer, utfordringer fra motstandere i alle operasjonsområder - inkludert det digitale rom - og manglende helhetlig beredskapstenkning i Vesten. Denne tiltagende rivaliseringen er nå svært synlig spesielt på teknologiområdet.

Kunnskap om teknologi gir makt og målet om å beholde Vestens teknologiske overlegenhet kommer tydelig til uttrykk i en lang rekke strategier fra NATO og nære allierte. Både amerikanske og britiske myndigheter lanserte høsten 2020 helhetlige nasjonale strategier med ambisiøse målsettinger og konkrete tiltak for å sikre Vestens globale lederskap innen banebrytende og disruptive teknologier.

Dette er teknologier som i feil hender kan utfordre stats- og samfunnssikkerheten, og på sikt true det vestlige demokratiet og demokratiske institusjoner. Disse utfordringene er høyt prioritert på NATOs toppmøter og vil være med å prege alliansen de kommende årene.

Henrik Urdal, direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO)

Den aller største sikkerhetsutfordringen vi står overfor akkurat nå er muligheten for et omfattende globalt demokratisk tilbakeslag. Dette truer med å svekke Norges allianser direkte, men bidrar også til å skape en mer ustabil og usikker verdensorden. I EU- og NATO-land som Ungarn og Polen svekkes demokratiske institusjoner og gjør at våre nære samarbeidsrelasjoner settes under press. Russisk innblanding i demokratiske prosesser i vestlige land fører til økt polarisering, svekket tillit og strid om hva som er fakta. I sin ytterste konsekvens kan slik innblanding bidra til å undergrave demokratiske normer vi har tatt for gitt, og bane vei for anti-demokratiske ledere. Samtidig lukker autoritære regimer seg stadig mer. Kina styrker overvåkningen av egne innbyggere og slår hardt ned på demokratiforkjempere og opposisjonelle i Hong Kong og Xinjiang. Russlands eksplisitte avvisning av demokratiske spilleregler samt Kinas økende økonomiske og politiske innflytelsessfære skaper en risiko for at autoritære forbilder ledet av sterke menn vinner terreng. En ny rapport fra det mest ambisiøse globale demokratiforskningsprosjektet V-Dem, viser at for første gang på nesten 20 år var over halvparten av verdens land, hjem for 54% av verdens befolkning, i 2020 klassifisert som ikke-demokratier. Blant disse finnes nå en av våre NATO-allierte, Ungarn.