Er vi på vei mot en ny samfunnskontrakt på Svalbard?
Ottar er et populærvitenskapelig tidsskrift som utgis av Tromsø Universitetsmuseum. Det er oppkalt etter høvdingen Ottar fra Hålogaland - den første nordlendingen som skildret landsdelen for resten av verden. Tidsskriftet ble grunnlagt i 1954.
Svalbardtraktaten ble 100 år 9. februar 2020. Det markeres med et spesialnummer av det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar. I dette kan du lese om traktatens historie, om russiske perspektiver på traktaten, om traktaten som arbeidsinstruks, om traktaten og stormaktspolitikk, om traktaten og havet, og ikke minst om de fem årene fra traktaten ble vedtatt til den trådte i kraft.
Denne artikkelen ble først publisert på Universitetet i Tromsøs nettsider. Spesialutgaven av Ottar kan leses og lastes ned her.
Av Marit Anne Hauan og Geir Ulfstein
I år er det hundre år siden Norge fikk full og uinnskrenket suverenitet over Svalbard. Svalbardtraktaten har overlevd verdenskrig, kald krig, og - så langt - også kamp om havområder og is som smelter i rekordfart. Som fra en sommerfugls tilfeldige vingeslag ble hele verden rammet av COVID-19 viruset. Corona er et virus som ikke affekteres av grenser, men som likevel har gjort nasjonen til den trygge størrelsen. Svalbardtraktaten forener på sin særskilte måte nasjonal suverenitet og internasjonal adgang til øygruppa og dens ressurser. At også dette samfunnet er satt på pause gir en ekstra anledning til å reflektere nok en gang over Norges muligheter på Svalbard.
Svalbardtraktaten stiller ingen krav til norske bosetninger eller eventuell størrelse på disse. Utlendinger kan heller ikke nektes adgang. Men norske myndigheter har uttrykt bekymringer for at forholdet mellom antallet nordmenn og utlendinger er forrykket. Nå har regjeringen innført en stønadsordning som også omfatter utlendinger som er permittert. Viser Corona-krisen at det er behov for å justere samfunnskontrakten på Svalbard, med en mer likeverdig stilling mellom nordmenn og utlendinger? Er våre myndigheter villig til å gjøre det?
Mer enn 80 000 turister ankommer Svalbard årlig om bord i cruiseskip, i tillegg til turistbesøk pr fly og private båter. Traktatens artikkel 2 understreker vårt ansvar for naturen. Er denne besøksmengden forenlig med forvaltningen av dyre og planteliv? Kullvirksomheten avvikles på Svalbard. Er det nå Norge skal benytte anledningen til å nedskalere klima-uvennlig virksomhet og melde oss på kravet om Green New Deal for verden? Er det tiden for å innføre vern mot oljevirksomheten i havområdene rundt Svalbard?
Ny-Ålesund er en forskningslandsby med 20-30 teknikere bosatt i vinterhalvåret og flere hundre forskere i arbeid i sommermånedene. Svalbard er et sentrum for polarforskning, og den er internasjonal. Verden trenger enda mer fakta i coronaens tid. Hvordan kan vi sikre god internasjonal forskning under norsk styring?
Det er jevnlige avisoppslag om kampen om Arktis. Traktatens artikkel 9 setter begrensninger for militær virksomhet. Traktatens fortale om «rettferdig styre» og «fredelig utnyttelse» forsterker betydningen av denne artikkel. Vil Norge utvikle Svalbard og havområdene som et fredelig samarbeidsområde?
Det nye nummeret av Ottar "Svalbardtraktaten 100 år" har Marit Anne Hauan, Norges arktiske universitetsmuseum, som hefteredaktør.
INNHOLD:
Etter hundre år huskes alt: Marit Anne Hauan
Svalbardtraktaten – fortid og framtid: Geir Ulfstein
Å styre under traktaten. Glimt fra et åremål, 1995–1998: Ann-Kristin Olsen
Svalbardspørsmålet og forholdet mellom Sovjetunionen og Norge: Alexey A. Komarov
Det nye landet: Monica Kristensen
Svalbardtraktaten og stormaktspolitikk: Stian Bones
Svalbard og havet: Tore Henriksen
Fotografiet: Sveinulf Hegstad