Nobels fredspris 2024 - Putin skremte Nobelkomiteen til å fortsette kampen mot atomvåpen

Nihon Hidankyo ble grunnlagt i 1956 av overlevende fra atomangrepene på Hiroshima og Nagasaki. Den nyvalgte komitelederen Jørgen Watne Frydnes roste den folkelige bevegelsen «for sin innsats for en atomvåpenfri verden og for å vitne om hvorfor atomvåpen aldri må brukes igjen.» Som tidsvitner hadde de bidratt til å skape og befeste motstand mot atomvåpen over hele kloden. Tross egne fysiske skader og smertefulle minner, hadde de valgt å «bruke sine dyrekjøpte erfaringer til å skape håp og engasjement for fred.»

Komiteen la vekt på at terskelen for bruk av kjernevåpen har blitt senket. «Atommaktene moderniserer og ruster opp sine arsenaler, nye land synes å forberede anskaffelse av atomvåpen, og det trues med å bruke kjernefysiske våpen som del av pågående krigføring.» Som eksempler på den negative utviklingen er det relevant å trekke fram USAs og Russlands vraking av INF-avtalen i 2019 som forbød utpassering av mellomdistanseraketter i Europa. I 2020/2021skjedde det samme med Open Skies-avtalen. Den tillot fri overflyging av avtalepartnernes territorium for å hindre militære misforståelser og begrense opptrapping av spenninger. I Asia er Kina i gang med å modernisere sitt atomvåpenarsenal, Iran er snart i stand til å skaffe seg sin første a-bombe, og Nord-Korea utvikler langtrekkende raketter. Men det som utvilsomt må ha uroet Nobelkomiteen mest, er de stadige truslene fra Vladimir Putin om å ta i bruk atomvåpen i krigen mot Ukraina. Ironisk nok er Putins atomtrusler hovedårsaken til at Vesten med USA i spissen ikke har våget å gi Ukraina tilstrekkelig konvensjonell våpenhjelp.

Nihon Hidankyo føyer seg inn i en lang rekke av prisvinnere som har kjempet for kjernefysisk nedrustning. Den franske legen og misjonæren Albert Schweitzer var den første (1952) som advarte mot atomprøvesprengninger og skader fra radioaktivt nedfall. Med basis i sin livsfilosofi «Ærefrykt for livet» skrev han flere appeller som ble kringkastet over store deler av verden. Schweitzers innspill var med på å bane veien for Prøvestansavtalen som ble inngått i 1963 mellom Storbritannia, USA og Sovjetunionen. Avtalen innebar et forbud mot atomvåpenprøver i atmosfæren, under vann og i det ytre rom.

Prisvinneren fra 1959, den britiske politikeren og diplomaten briten Philip Noel -Baker, arbeidet iherdig, men forgjeves, for å få i stand atomnedrustning gjennom FN. Større gjennomslag hadde den amerikanske kjemikeren og fredsaktivisten Linus Pauling som mottok fredsprisen i 1963. Han var en pådriver bak Ikkespredningsavtalen av 1968 som forpliktet atommaktene til ikke å overføre atomvåpen til andre stater. Pauling var også en drivkraft i Pugwash-bevegelsen som arbeider for å redusere kjernevåpnenes plass i internasjonal politikk. Den ble kåret til prisvinner sammen med atomfysikeren Josef Rotblat i 1995.

Nobelkomiteen begrunnet fredsprisen til Eisaku Satō (1974) med at han som japansk statsminister hadde underskrevet Ikkespredningsavtalen. Dessverre viser innholdet i nedgraderte dokumenter at Satō i virkeligheten stemplet Japans anti-atomvåpenpolitikk som «non-sense». Da var det mer substans i innsatsen til den sovjetiske atomfysikeren Andrej Sakharov (1975). I likhet med Josef Rotblat hadde han vært med på å utvikle atomvåpen. Begge trakk seg fra rustningskappløpet da de innså de katastrofale virkningene av det de holdt på med. Sakharov begynte å agitere for nedrustning, og han ble hardt straffet av myndigheten for sin kamp for menneskerettigheter.

Diplomatene Alva Myrdal fra Sverige og mexicaneren Alfonso Garcia Robles delte fredsprisen i 1982 for å ha arbeidet for atomfrie soner. Robles spilte en nøkkelrolle i utformingen av Tlatelolco-traktaten som gjorde Latin-Amerika til verdens første atomfrie sone. Tre år senere gikk prisen til Den internasjonale legeforeningen mot atomkrig som hadde skapt større visshet om a-våpnenes katastrofale medisinske virkninger.

I 2005 gikk fredsprisen til Det internasjonale energibyrået (IAEA) og organisasjonens generalsekretær Mohamed ElBaradei. De ble hyllet av Nobelkomiteen for å ha hindret at atomenergien blir brukt til militære formål og sørget for at den sivile utnyttelse av kjernekraften skjer under betryggende internasjonal kontroll.

2017-prisen til ICAN ble begrunnet med organisasjonens anstrengelser for å få til et folkerettslig forbud mot kjernefysiske våpen. De førte fram, da FNs hovedforsamling vedtok Traktaten om forbud mot atomvåpen, som per 2024 har blitt ratifisert av 70 stater. Verken atommaktene eller NATO-landene har gjort det samme.

Historien viser at Nobels fredspris har styrket den internasjonale motstanden mot atomvåpen.