To dager til ende

Dag 1

Hvis dag én av årets toppmøte skal oppsummeres med noen få ord, må det være "både og". Generalsekretær Stoltenberg fikk en svært tøff start på dagen da han, under en arbeidsfrokost med USAs president Donald Trump, ble presset hardt på temaer som byrdefordeling og det tysk-russiske energisamarbeidet, og det foran et samlet, internasjonalt pressekorps. President Trump fortsatte med andre ord sin tøffe linje etter å ha satt tonen på Twitter i dagene før toppmøtet.

Mens generalsekretær Stoltenberg dro videre til sidesesjonen NATO Engages, møtte president Trump med Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Der Tyskland var hovedmålet for hans harde skyts til frokost, bedyret presidenten at relasjonen mellom USA og Tyskland, og mellom Merkel og ham, var fantastisk. Kort tid senere gjentok Trump angrepene fra morgenen av i en Twitter-melding. Uberegnligheten vil ingen ende ta.

Onsdag ettermiddag innledet med mottakelse av de 29 alliertes stats- og regjeringssjefer, inkludert bildetaking og en velkomsttale fra generalsekretæren der alliansens sterke samhold, felles historie og utfordringer ble fremhevet. Deretter bar det videre til et offisielt møte i Det nordatlantiske råd. Her stod økonomi, investeringer og byrdefordeling øverst på agendaen, mens andre temaer som opprettelse av to nye kommandosentraler i Norfolk, Virginia og i Ulm i Tyskland, en styrking av cyberforsvaret, fortsettelse av samarbeidet med EU og andre partnerland, økt fokus på alliansens maritime forsvar og opprettelse av en treningsstyrke i Irak også ble diskutert.

Til tross for en urolig start på første toppmøtedag, og et forslag fra president Trump om at alle NATO-land bør øke forsvarsbevilgninger til 4 prosent av bruttonasjonalprodukt, underskrev samtlige 29 allierte slutterklæringen som understreket alliansens samhold og fokus på å forsvare alle medlemslandene. Som generalsekretæren og flere med han har gjentatt: se på hva vi gjør og hva vi vedtar, ikke hva som sies (eller tvitres).

Den første dagen ble avsluttet med en arbeidsmiddag der relasjonen til Russland og president Trumps kommende møte med Vladimir Putin stod på agendaen. Trangen de øvrige statslederne og NATO hadde til å spille inn argumenter i forkant av dette møtet, var trolig stor. Middagen sies å ha gått pent for seg, med hyggelig og positiv stemning. Samtidig, mens mange snakket om Russland, snakket Trump kun om sin suksess i Nord-Korea og møtet med Kim Jong-Un. Med andre ord: hvor effektivt de allierte fikk fremført sitt budskap om Russland, er heller tvilsomt.

Dag 2: En dramatisk vending

Allerede før det første møtet på dag to, fortsatte Trump utskjellingen av Tyskland på Twitter. I utgangspunktet var kun samtaler med partnerlandene Ukraina og Georgia på agendaen denne dagen. Helt som planlagt gikk det dog ikke.

Under møtet med partnerlandene tok president Trump igjen opp byrdefordelingsspørsmålet, denne gangen med en desto krassere tone: USA kan gå alene på forsvarsspørsmål dersom ikke de øvrige allierte øker sin pengebruk på forsvar umiddelbart. Dette førte videre til en ekstra sesjon – et "krisemøte" som mediene meldte – med nettopp byrdefordeling og opptrapping i forsvarsbevilgninger som tema. Der første dagen var preget av forhåndsskrevne innlegg fra statslederne, var denne sesjonen mer direkte i stilen, uttalte statsminister Erna Solberg i etterkant.

Under sin avsluttende pressekonferanse snakket så president Trump i svært positive ordlag, både om årets toppmøte og om alliansen generelt. Han uttalte at de allierte under møtet ga lovnader om substansielle økninger i sine forsvarsbudsjetter. I tillegg understreket han at NATO står svært sterkt – enda sterkere enn for to dager siden. Videre snakket han bredt og løst om temaer som relasjonen til Russland og det kommende møtet med Putin, handelsforhandlinger med EU og, nok en gang, USAs suksess i Nord-Korea, slik han selv betegnet det.

Mens president Trumps ord og handlinger fra utsiden synes svært kaotiske og uforutsigbare, ser mange amerikanske insidere dette som et strukturert diplomati: Langvarig press før toppmøtet i form av brev til statsledere og Twitter-meldinger samt press under toppmøtet, der Trump har herjet med sine allierte med det mål for øye at de europeiske forsvarsbudsjettene skulle øke og han kunne erklære seier. Han synes å ha lykkes med taktikken, men om det vil styrke eller svekke NATO, gjenstår å se.

Kort tid etter president Trumps avsluttende pressekonferanse, fortalte statsminister Solberg og utenriksminister Ine Eriksen Søreide om et toppmøte med substansielle diskusjoner og vedtak, som alt i alt må betegnes som en suksess. Generalsekretær Stoltenberg talte i samme ordlag kort tid senere, da han under sin avsluttende pressekonferanse sa at toppmøtet hadde vært godt, med viktige vedtak. Han stod last og brast med det positive budskapet han har forsøkt å innprente både i forkant av og under toppmøtet. I tillegg bedyret han at den ekstra sesjonen om byrdefordelingen ikke var dramatisk, slik det ble meldt, men at de allierte følte at byrdefordelingstemaet ikke var ferdig diskutert under dag én og at det derfor var behov for et møte til.

Samtidig vedkjente generalsekretæren at diskusjonene hadde vært tøffe og ærlige. Videre ga han president Trump mye av æren for den allerede positive utviklingen i forsvarsbevilgninger blant de øvrige allierte. I det store og hele var Stoltenbergs innlegg under den avsluttende pressekonferansen svært lik den han holdt under pressekonferansen dagen før toppmøtet. Et symbol på at møtet må ha gått noenlunde etter planen.

En berg og dalbane-tur av et toppmøte er over og slutterklæringen står – enn så lenge.

Spennende sideprogram

Ved siden av det offisielle programmet, foregikk sidesesjonen NATO Engages. Der deltok en rekke statsledere og forskere i paneldebatter om temaer som den endrede globale ordenen og et NATO under press, hvilke felles verdier alliansen er bygget på, nye trusler som hybridkrigføring, cybertrusler og desinformasjon, samt forsvar og avskrekking i en ny tid. Blant paneldeltakerne var Canadas statsminister Justin Trudeau, hans utenriksminister Chrystia Freeland og forsvarsminister Harjit Sajjan, Tysklands forsvarsminister Ursula von der Leyen, Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu, Polens utenriksminister Jacek Czaputowicz, Makedonias statsminister Zoran Zaev, Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir, Georgias president Giorgi Margvelashvili og Ukrainas president Petro Poroshenko. I tillegg talte både generalsekretær Jens Stoltenberg og visegeneralsekretær Rose Goettemoeller.

Stemningen under paneldebatten med Tysklands von der Leyen, Tyrkias Cavusoglu og Polens Czaputowicz ble til tider svært opphetet, med markante uenigheter rundt temaene tysk-russiske energisamarbeid og Tyrkias våpenkjøp fra Russland. I en sesjon senere på dagen bekreftet statsminister Zaev at Nord-Makedonia nå er invitert til å begynne medlemskapsforhandlinger for å bli alliansens tredevte medlem. Videre uttalte både Ukrainas og Georgias presidenter at de ønsker å bli medlem av alliansen.

NATO er en allianse i utvikling, men med markante uenigheter mellom flere av medlemslandene på enkelte spørsmål.

Se våre bilder fra NATO Engages på vår Facebook-side og se oppdateringer fra de ulike sesjonene på vår Twitter.