Totalberedskapsmeldingen er lagt frem - Meldingen som burde vært en proposisjon

De enorme brannene i Los Angeles har igjen kraftig minnet oss om de store kostnadene som er forbundet med å ha et samfunn som er dårlig forberedt på å kunne håndtere katastrofer. Et annet viktig bakgrunnsteppe er at vår «kjære nabo» i Nord nå i snart tre år har ført en erobringskrig mot et annet land i Europa – Ukraina. Vi må bare erkjenne at storkrigen er tilbake, også på vårt kontinent, med omfattende konsekvenser. I tillegg fører både Kina og Russland en hybrid krig mot Vesten. Stortingsmeldingen (st.meld.) beskriver på en god måte dette svært dystre risikobildet.

Det må innledningsvis kommenteres at det fremstår som litt underlig at Støre under fremleggingen vektla å forklare hvorfor st.meld. ikke har noen tanker om økonomi. Statsministeren synes å være opptatt av å understreke at man ikke kan investere seg frem til økt totalberedskap, slik en kan i Langtidsplanen for Forsvaret. Dette fremstår som litt merkverdig, ettersom både analyser fra Direktoratet for sivil beredskap og Totalberedsskapskommisjonen slår fast at vi snakker om milliarder i investeringsbehov for å komme opp på et akseptabelt nivå gitt trusselbildet.

Det er mye bra å finne i meldingen. Det er lett å si seg enig i de tre hovedmålsettingene:

• Et sivilt samfunn som er forberedt på krise og krig
• Et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler
• Et sivilt samfunn som understøtter militær innsats

Krigen Russland fører mot Ukraina har på alle måter tydeliggjort viktigheten av å ha et sivilt samfunn som er motstandsdyktig og har evne til å fungere tilnærmet normalt under helt ekstreme påkjenninger. Sammensatte trusler (hybrid krig, politiske krigføring) pågår egentlig hele tiden, men i den senere tid har det særlig vært rettet anslag mot infrastruktur på havbunnen. Avslutningsvis må det sivile samfunnet rustes opp til å kunne understøtte militær innsats, f.eks. sykehus.

Meldingen beskriver over 100 tiltak og det er bra. Et av de aller viktigste er at Regjeringen vil starte arbeidet med en å legge frem en langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet, og starte arbeidet i 2025. Det må være lov å spørre om hvorfor det egentlig er nødvendig med en melding? Regjeringen kunne gått rett på en stortingsproposisjon. Man må kunne minne om – uten å være veldig kritisk – at Totalberedsskapskommisjonen la frem sin utredning 5. juni 2023, dvs. for nærmere 18 måneder siden. Og på det tidspunktet hadde krigen allerede rast i Europa omtrent i 16 måneder. Det er ganske lang tid med en storkrig gående i Europa, og enda har Regjeringen ikke påbegynt arbeidet med en proposisjon for totalberedskapen. Det er i stortingsproposisjoner Regjeringen setter kursen, lager konkrete forslag til vedtak og allokerer ressurser. Gitt at arbeidet med en langtidsplan bare skal påbegynnes i 2025 er det i beste fall mulig å legge denne frem med virkning på statsbudsjettet for 2027. Mener å huske at Totalberedskapskommisjonen sa noe om at «nå er det alvor» - for 18 måneder siden.

Det skal lovfestes beredskapsråd i alle kommuner og antall tjenestepliktige i Sivilforsvaret skal øke fra 8.000 til 12.000 over åtte år. Igjen, hvorfor bruke så lang tid som 8 år? Dette utgjør jo bare 500 hvert år. Sivilforsvaret kunne nok ekspandert langt raskere hvis det ble stilt tilstrekkelige midler til rådighet. Det må òg legges til at en naturlig organisasjonsendring ville være å legge Sivilforsvaret rett under Justisdepartementet som en egen etat. Dette ville bedre departementets styringsevne av en sentral aktør i totalberedskapen og for Sivilforsvaret ville en slik endring forenkle kommando og kontroll i betydelig utstrekning. Det er på ingen måte for sent å innarbeide dette i den kommende proposisjonen.

Noe som er helt sentralt er næringslivets rolle i beredskapsarbeidet. Dette var også Totalberedskapskommisjonen opptatt av, og dette følges opp st.meld. med gode beskrivelser.

Det skrives mye bra om behovet for nytt lovverk på flere områder, f.eks. at staten skal kunne pålegge sivil arbeidsplikt i krise og krig og innføre nasjonal kontroll når det gjelder kjøp av eiendom, hvis denne ligger nær skjermingsverdig infrastruktur.

Avslutningsvis et par kommentarer til utenrikspolitiske forhold som berører oss direkte. St.meld. er for å si det mildt forsiktig med å beskrive den store betydningen EU nødvendigvis har i norsk Totalberedskap. Særlig verdt å nevne er styrkingen av helseberedskapen i EU etter pandemien. Også EØS-avtalen og Schengen er viktige elementer i vår totalberedskap, og godt beskrevet i rapporten fra Totalberedskapskommisjonen, men gis i st.meld. en heller stemoderlig behandling.

Det er lite å finne om balansen mellom handelspolitikk og nasjonal sikkerhet. Norge har en betydelig avhengighet av f.eks. ulike kinesiske råvarer, produkter og teknologi, men uheldigvis er Kina et brutalt diktatur og Russlands aller viktigste strategisk partner i krigen mot Ukraina. Hvordan det økonomiske samkvemmet med særlig Kina utformes og reguleres vil ha stor betydning for Norges fremtidige totalberedskap. Dette temaet fortjener en mer dyptgående diskusjon enn det som kommer frem i meldingen.

Totalberedskapsmeldingen er uansett et viktig dokument som vi bør studere grundig, debattere og ta med oss videre. Likevel, vi ser frem mot en proposisjon som tydeliggjør konkrete tiltak og setter på prislapper og prioriterer. Det er alvor og det haster.