NATOs Madrid-toppmøte 28-30. juni 2022
I går, en dag før NATOs ledere og partnere møtes i Madrid - for det som blir sagt å være det viktigste NATO-toppmøtet på 12 år - holdt Generalsekretær Jens Stoltenberg en pressekonferanse i NATOs hovedkvarter i Brussel. Her redegjorde han for de mest sentrale temaene som skal opp til diskusjon og vedtas i Madrid.
De nå 30 allierte landene skal først og fremst enes om et nytt strategisk konsept – et styringsdokument som beskriver Alliansens formål, oppgaver, sikkerhetspolitiske utfordringer og konkrete prioriteringer fremover mot 2030. Dette skal erstatte forrige strategiske konsept fra 2010. Konseptet vil naturlig nok preges av den aktuelle sikkerhetspolitiske situasjonen, men denne omfatter en rekke, høyaktuelle problemkomplekser som vil diskuteres uavhengig av konseptet. Ett av disse er den brutale krigen i Ukraina og hvordan Alliansen kan bistå Kyiv uten å bli trukket direkte inn i kamphandlinger med verdens største atomvåpenmakt, Russland. Selv om de allierte har stått forbausende samlet om fordømmelsen av Russlands folkerettsstridige angrepskrig og de tiltak NATO hittil har truffet, eksisterer det likevel ulike oppfatninger blant annet om hvorvidt man bør snakke med Moskva fremover. Ett annet problemkompleks på siden av konseptet er Sverige og Finlands vei til NATO-medlemskap, som midlertidig er stanset av Tyrkias egenrådige President Recep Tayyip Erdoğan.
Jens Stoltenberg, som tidlig i prosessen snakket om et «fast track» for de to velstående nordiske demokratiene, sa på mandagens pressebrief at han håpet å gjøre fremskritt før selve toppmøtet starter tirsdag ettermiddag. Erdoğan hadde endelig akseptert å møte Sveriges statsminister Magdalena Anderson og Finlands president Sauli Niinistö til en samtale sammen med Stoltenberg. Tyrkias motiver er trolig mange, men selv hevder tyrkerne at de to søkerlandene ikke tar nok hensyn til Tyrkias sikkerhetsbehov. Blant annet hevder Erdoğan at spesielt Sverige støtter kurdiske terrorister, som YPG-geriljaen i Nord-Syria. Toppmøtet bør likevel ikke ses som en deadline for at de to landenes søknader skal bli formelt godtatt og opptaksprosessen kan starte, sa Stoltenberg. Mye taler for at de tre vil signere et dokument det er blitt arbeidet med i kulissene, som vil forplikte dem til å finne en enighet - i nær fremtid. Det er dessuten lagt opp til en egen diskusjon om sikkerhetsutfordringer i Midt-Østen og Nord-Afrika torsdag formiddag, som vil adressere de søreuropeiske NATO-landenes bekymringer for den pågående utviklingen, blant annet for terrorisme. At trusselvurderingene spriker i en Allianse med snart 32 medlemsland, er ingen overraskelse. Når medlemsmassen i nord øker og forsvaret av østflanken styrkes, er det trolig ekstra viktig å være årvåkne for sikkerhetsbekymringene i sør, i en Alliansen hvor «en for alle, alle for en» er grunnregelen. Alliansen skal dessuten skos for en hverdag preget av hybride trusler, cyberverktøy og en klimatung dagsorden. Bak det hele lurer Vladimir Putins trusler om kjernevåpenbruk. Få forventer derfor noen endring fra 2010-konseptet, hvor Alliansen slo fast at så lenge kjernevåpen eksisterer vil NATO ha slike kapasiteter og bygge sin avskrekking på dem.
Den viktigste dimensjonerende faktoren for NATOs vei videre, synes å være den aktuelle trusselen fra Russland mot flere land i Europa og rivaliseringen med et stadig militært sterkere Kina i Sør-Øst-Asia. Kina var overhodet ikke omtalt i forrige strategiske konsept. Dette toppmøtet vil for første gang i Alliansens historie adressere Kina som en utfordring for Alliansens «…interesser, vår sikkerhet og våre verdier», sa Stoltenberg. At USA og mange europeiske allierte har debattert denne ordlyden lenge, er ingen hemmelighet. For amerikanerne er det maktpåliggende at Kina adresseres som en viktig utfordrer, men Stoltenberg understreket at Kina ikke var en fiende. Den presiseringen gjelder derimot ikke Russland.
Mens landet ble omtalt som en mulig «strategisk partner» i det strategiske konseptet fra 2010, vil dette konseptet definere Russland som alliansens største og mest direkte trussel. Krigen i Ukraina har endret forholdet til Russland fundamentalt og på spørsmål om det fortsatt finnes rom for dialog, sa Stoltenberg at Russland med sin angrepskrig og brutale framferd i Ukraina har forlatt det partnerskap og samarbeid de tidligere var invitert til og dermed har stengt rommet for dialog. Selvsagt holder man kommunikasjonslinjer åpne for å avverge direkte misforståelser, sa Stoltenberg, og man kan i fremtiden tenke seg å snakke om rustningskontroll, men utover det vil kommunikasjonen med russerne foregå med andre midler. NATOs ledere er nemlig forventet å presentere en omfattende forsvarsplan for det østlige Europa. En plan som Stoltenberg omtalte som et fundamentalt skifte i hvordan vi organiserer vårt kollektive forsvar og vår avskrekking,
Ser man nærmere på den militære opptrappingen Alliansen forventes å vedta, tyder mye på at NATO vil styrke sitt fremskutte forsvar og sin avskrekkingsstrategi betydelig. NATOs respons force skal økes fra 40 000 til godt over 300 000 soldater. Fire av de åtte multinasjonale bataljonene som er utplassert i NATOs østlige medlemsland og anses som såkalte «snubletråder», skal omdannes til langt større og mer komplekse brigader. Utplassering av et langt større antall styrker i Baltikum og andre østlige medlemsland går hånd i hånd med forhåndslagring av tungt militært materiell, andre våpen, ammunisjon og luftvern. Et nytt element er at enkelte medlemsland skal forhåndstildele styrker og materiell til spesifikke territorier og oppgaver, og øve på disse i fredstid. Dette vil redusere reaksjonstiden betraktelig. Viktige detaljer om hvem som skal bidra hvor og hvordan, vil bli diskutert i de kommende dagene i Madrid. Det samme gjelder finansieringen av et styrket NATO. Stoltenberg har arbeidet hardt for en økt fellesfinansiering for Alliansen og at medlemslandene skal oppfylle sitt eget mål om å benytte 2 % av BNP på forsvar innen 2024. Mandag la han frem en oversikt som viste at ni land oppfyller kravet nå og mange har lagt frem planer for hvordan de skal innfri innen 2024. Dette gjelder ikke Norge, som igjen er nede på 1,55 % av BNP. Norge har heller ingen plan for hvordan vi skal bidra til NATOs byrdefordeling. Kritikken av dette kan leses i Dagens Næringsliv her.
For de som er interessert i å følge debattene i og rundt ukens NATO-toppmøte, kan NATOs hjemmesider og online-arrangementet «NATO Public Forum» være verdt å besøke. Programmet for toppmøte finnes her og agendaen for møtet finnes her. Atlanterhavskomiteen vil kommentere toppmøtet, og senere i dag kan man våre nettsider lese en rykende fersk analyse om problembarnet Tyrkia skrevet av Pinar Tank ved PRIO. På fredag kommer en analyse som oppsummerer NATO-toppmøtets resultater skrevet av Gen Lt (pensj) Arne Bård Dalhaug.
Videre lesning:
Economist: “NATO holds its most important summit in generations” (bak betalingsmur):
https://www.economist.com/europe/2022/06/26/nato-holds-its-most-important-summit-in-generations
Foreign Affairs: «Last Best Hope - The West’s Final Chance to Build a Better World Order” (bak betalingsmur):
https://www.foreignaffairs.com/articles/world/2022-06-21/last-best-hope-better-world-order-west
Ukens Analyse: Paal Sigurd Hilde om NATO 2030 og veien mot nytt strategisk konsept: