Brexit-forhandlingene vakler videre

Det norske mediebildet har de siste ukene vært dominert av stortingsvalget. Ikke uventet har debattene handlet mest om hjemlige forhold, men mange har også etterlyst mer fokus rundt utenrikspolitiske spørsmål – i en tid hvor langvarige samarbeidsmønstre og maktkonstellasjoner ser ut til å være i endring. Norske velgere oppgir også å være noe mer opptatt av utenrikspolitikk enn før. Hva skjer med verden utenfor, og hvordan påvirker det norsk utenrikspolitikk og Norges rolle internasjonalt?

Storbritannias EU-uttreden er et av de mest opplagte eksemplene på en endring av stor betydning for norsk utenrikspolitikk. «Brexit» vil påvirke Norge indirekte gjennom å endre relasjonen mellom Storbritannia og EU og dynamikken innad i EU. Og det vil ha direkte innvirkning på Norges relasjon til EU, norsk EU-debatt og det bilaterale forholdet til Storbritannia.

Hvor står så brexit-prosessen nå? Forrige uke ble tredje runde i forhandlingene om britenes uttredelsesvilkår avsluttet. Sentrale spørsmål har vært EU-borgeres fremtidige rettigheter i Storbritannia (og motsatt), Storbritannias økonomiske forpliktelser overfor EU i forbindelse med «skilsmissen», og spørsmål knyttet til grensen mellom Storbritannia og Irland. (House of Commons Library gir en ryddig oversikt over forhandlingene her). EU har vært klare på at det må være enighet om uttredelsesvilkårene før de vil forhandle om Storbritannias fremtidige tilknytning. Storbritannia ser nå ut til å ha akseptert dette.

I den politiske debatten hjemme i Storbritannia handler nå det aller meste om brexit, til tross for at May-regjeringen har gjort forsøk på å dreie oppmerksomheten over på andre innenrikspolitiske spørsmål. Statsministeren selv har fremstått svekket siden valgnederlaget i juni, da det konservative partiet uventet mistet flertallet de hadde i Underhuset – i et valg det ikke en gang var nødvendig å avholde. Foreløpig ser May ut til å holde stand, selv om hun i brexit-spørsmålet er under press fra to sider: de argeste EU-motstanderne i partiet, og dem som ønsker seg en litt «mykere» brexit.

Det britiske Underhuset debatterer i disse dager et lovforslag om brexit («The European Union (Withdrawal) Bill 2017-19»), og debatten avsluttes mandag 11. september (den kan følges direkte på parlamentets egen tv-kanal). Labour har allerede varslet at de vil stemme mot lovforslaget, men motstanderne har ikke nok stemmer til å stoppe lovforslaget dersom Tory-representantene stemmer samlet og får støtte av det nordirske unionistpartiet (DUP).

Brexit-minister David Davis fremmer lovforslaget i Underhuset på regjeringens vegne. En analyse i Politico argumenterte nylig for at Davis’ personlige stilling i brexit-forhandlingene er styrket på konservativ side, etter en periode med intern maktkamp innad i det departementet han leder (Department for Exiting the European Union (DExEU).

At Storbritannia blir værende i EØS, eventuelt trer inn igjen i EFTA, har i den siste tiden vært diskutert som en mulig overgangsløsning. Forhandlingsleder Michel Barnier har antydet at et slikt utfall kunne være aktuelt. Brexit-minister Davis har bekreftet at en EFTA/EØS har vært diskutert som en av flere muligheter på britisk side, men slo denne uken fast at en slik løsning ville være det «worst of possible worlds» for Storbritannia, ikke minst sett i lys av EU-kritikken som dominerte på «Leave»-siden i valgkampen frem mot folkeavstemningen i fjor.

For Norges del er et uttalt mål å bevare et minst like godt forhold både til EU og Storbritannia etter brexit. Samtidig har Solberg-regjeringen signalisert at forholdet til EU vil gå foran dersom Norge i forhandlingsprosessen skulle bli tvunget til å velge side. Solberg-regjeringen har også vært tilbakeholdne med å ønske Storbritannia velkommen tilbake i EFTA. Mens Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum «har en positiv holdning til at Storbritannia blir med», har statsminister Erna Solberg (H) utrykt bekymring for at en britisk gjeninntreden i EFTA «vil kunne svekke EFTA som instrument for små land». At Davis nå legger EFTA-ballen død, ser dermed ut til å rydde unna en problemstilling som kunne ha skapt gnisninger i den norsk-britiske relasjonen.

Anbefalt lesning

Christophe Hillion (2017): The UK withdrawal from the EU - Legal implications for Norway as party to the EEA Agreement. NUPI-rapport No. 4.

House of Commons Library (2017): Brexit: How will it work?

Kristin Haugevik (kommer, 2017). Hva betyr Brexit for utenforlandet Norge? Internasjonal Politikk, årgang 75, nr. 1.

Kristin Haugevik er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).