Er det forskjell på dem?

De fleste forbinder «soldat» med mann. Det er ikke uten grunn, den militære profesjonen er svært mannsdominert. I artikler og bildetekster presiseres det alltid at det er en kvinnelig soldat hvis en dame er avbildet. Snart to år har gått siden allmenn verneplikt ble vedtatt, men blir det gode soldater av begge kjønn?

- Jeg måtte faktisk sette meg ned og tenke, forteller kaptein Sebastian Bergstrøm da han blir spurt om sine erfaringer med allmenn verneplikt. Han er kompanisjef for 2.Gardekompani og leder et par hundre soldater og befal. – Allmenn verneplikt er i utgangspunktet ikke et tema for min del, det er ikke noe jeg daglig tenker over og vurderer vår utførelse opp imot. Dette er jo 180 mennesker med sine individuelle styrker og svakheter, som har blitt puttet inn i det systemet vi er en del av. Kjønnet er ikke et tema her, så når man skal si noe om det så må man tenke seg litt om. For selvfølgelig, det er jo noen forskjeller.

Bedre kvalitet

Et poeng med innføringen av allmenn verneplikt var at kvinner og menn skulle ha lik plikt til å forsvare Norge. Den viktigste årsaken var likevel at Forsvaret skulle få mulighet til å velge de beste kandidatene, uavhengig av kjønn. Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2015 og året etter møtte de første likestilte opp til førstegangstjeneste. I løpet av tre kontigenter har andelen kvinner i 2.Gardekompani steget fra 19 til 47, og damene utgjør nå 24% av kompaniets soldatmasse.

- Min første opplevelse er at den totale kvaliteten på de vernepliktige har blitt bedre. Når man dobler antallet vernepliktige man kan velge mellom og kun selekterer fra toppen, blir nåløyet trangere. Jeg har ikke noe empirisk forskning i ryggen, men jeg har en opplevelse av at den totale kvaliteten har økt. Standarden på de som er selektert og rekruttert inn i Garden er generelt høy, forteller Bergstrøm.

Hode vs. muskler
- På et generelt grunnlag ser vi at menn er mer fysisk robuste, men kvinnene kompenserer i stor grad for dette med mental styrke. I tillegg gjør de ofte andre oppgaver, slik at kjønnene utfyller hverandre. Den totale effekten av samvirket er jo at vi blir bedre, forklarer den erfarne kapteinen. Han er utelukkende positiv til lovendringen og økt kvinneandel. – Noe jeg har sett flere ganger er at kvinnene er roligere i stressende situasjoner og i større grad evner å anvende teoretisk kunnskap i praksis. Ta de kvinnelige lagførerne våre; de ser på det de har lært teoretisk og bruker det. Mennene mister hodet litt mer når de blir utsatt for stress og har en flatere læringskurve.

Hans Majestet Kongens Garde er Hærens største bataljon og avhengige av å bruke vernepliktige lagførere i en del av lagene. Soldatene gis mye ansvar, både i daglig tjeneste og når de er ute og løser skarpe oppdrag. Bataljonen er alltid på beredskap, noe som krever sitt av personell og materiell.
- Kvinner har bedre orden og struktur. De har bedre kontroll på materiellet sitt og forvalter det på en god måte. Det kan føre til at mennene slipper seg litt ned og at resultatet kanskje ikke er like bra, forteller Bergstrøm.

Aggresjon og omsorg
Kvinnene er gode på omsorg. Det gjenspeiles i soldatmiljøet. Men de må jobbe mer med seg selv enn sine mannlige kolleger når det kommer til å frigjøre aggresjon. - Det vi erfarer er at når vi trener på aktiviteter som krever mye aggresjon, så må kvinnene jobbe mer for å komme over den terskelen det er å være så aggressiv. Når de bryter den barrieren oppnår de det ønskede nivået, men jeg tror det er lettere for mennene komme dit, sier kapteinen. - På den andre siden opplever jeg at jeg har en veldig relasjonsorientert kontingent, de bryr seg om hverandre. Det kan jo ha med mennene som er selektert inn også. De er opptatt av hvordan de har det. Dette merkes på de tillitsvalgte, det er færre av de følelsesløse sakene. Jeg kan ikke bevise at det har en sammenheng, men jeg har en følelse av det. Det sier de vernepliktige også.

Utfordrer kulturen
- Økt kvinneandel utfordrer kulturen vår, det utfordrer normene for hva som er akseptert og ikke akseptert. Verdien av det er at vi utvikler lederskapet vårt og hvordan vi forholder oss til hverandre som mennesker. Det er positivt, konkluderer Bergstrøm. – Vi har sett at damene er mer sårbare for direkte tilbakemeldinger, spesielt i begynnelsen når de ikke er vant til det. Det er ikke nødvendigvis tilbakemeldingen i seg selv som gjør det, men de er ikke vant til normen. Mennene tar nok litt lettere på det, mens kvinnene i større grad tar det til seg og forbedrer seg. Samtidig er det et aspekt ved ledelsen vår som vi må vurdere, hvor effektivt er det å være så direkte når vi ser reaksjonen det får? Kapteinen understreker at befalet hele tiden lærer og forsøker å utvikle seg som ledere. Dagens soldatmasse krever gode ledere og rollemodeller. De er selekterte og vet hva de ønsker. – Det setter befalet i en posisjon hvor man må være bevisst på hvordan man fremstår. Ansatte må være voksne, reflekterte og balanserte i verdiene sine, uavhengig av alder og grad.

Normalt samfunn

Forsvaret skal gjenspeile samfunnet. – Min tredje påstand er at økt antall kvinner normaliserer kjønnsforskjellene. Slik jeg har opplevd det tidligere har kvinnene vært en minoritet. Det er de ikke lenger. De er i fåtall og færre enn mennene, men de er ikke lenger minoriteter, forklarer kompanisjefen. En av følgeeffektene han merker, er at det er færre konflikter mellom soldatene. Han trekker også frem viktigheten av å ha gode rollemodeller på alle nivåer i organisasjonen. - Det at vi har kvinnelige rollemodeller med operativ erfaring er veldig positivt. Effekten er nesten større på mennene enn på kvinene. Jeg tror at man har behov for å se det i praksis. Fundamentet får vår ledelse er jo å være en rollemodell, avslutter han.

Ja, det er forskjell på dem.
Forskjeller som gjør Forsvaret bedre. Både kvinner og menn kan bli gode soldater – det er mennesket, ikke kjønnet, som er avgjørende.

Anbefalt videre lesning:

«De er menn og har hatt toppjobber i Forsvaret: - Ja, større kvinneandel gjør Forsvaret bedre» av Ingvild Fjelltveit og Sveinung Berg Bentzrød, Aftenposten 19.07.2016.

«Sminkedritt over hele vasken» av Nina Hellum, FFI.

«Forsvar med halvparten kvinner er en suksess» av Rita Kleven, NRK Trøndelag 05.01.2017.

«Allmenn verneplikt. Militært multifaktorielt stress – er det kjønnsforskjeller?» av Lasse Vestli Bækken og Hilde Kristin Teien, FFI.

Marthe Brendefur er presse -og informasjonsoffiser i Hans Majestet Kongens Garde