Er handelskrigen over?

På G-20 møtet i Buenos Aires tidlig i desember var president Donald Trump i bedre humør enn vanlig. Han oppførte seg sømmelig. Delte ikke ut fornærmelser i øst og vest. President Emmanuel Macron var glad for at hans amerikanske motpart under samling i plenum uttrykte stor interesse for klimaspørsmål, selv om USA har trukket seg fra Paris-avtalen.

Det store spørsmålet – hvordan unngå en ytterligere opptrapping i handelskrigen mellom USA og Kina – ble ikke løst (noe ingen hadde ventet). Imidlertid ble den varslede økningen i tollsatsene fra 10 til 25 prosent på amerikansk import fra Kina for om lag 200 milliarder dollar, utsatt i tre måneder. Det er tiden forhandlerne har til å løse floken. Kina, på sin side, sa seg villig til å kjøpe adskillig mer industri- og jordbruksvarer fra USA, uten at tallene ble nærmere spesifisert. Målet for Trump er å få ned underskuddet i handelen med Kina.

Utenlandske foretak som vil produsere i Kina og selge i det raskt voksende kinesiske markedet, må ha med seg kinesiske foretak på laget. Det gir kineserne tilgang på ny teknologi. Kinesiske foretak har gjennomgående hatt mye friere adgang til å etablere virksomhet i USA og Europa. Denne asymmetrien må opphøre.

Xi Jinping lovet å vurdere på nytt om Qualcomm – et amerikansk selskap som produserer semiconductors – skal få ta over kinesiske NXP. I juli i år ble en avtale mellom de to selskapene avvist av myndighetene i Kina. Manglende lovbeskyttelse for «intellectual property rights», industrispionasje over cyber-nettet og handelshindringer annet enn tollsatser, er andre ankepunkter amerikanerne har.

“strukturelle endringer» i den økonomiske politikken i Kina. Prosjektet «Made in China 2025” som ble lansert i 2015, satte en støkk i amerikanerne. Her legger Kina frem helt konkrete planer for hvordan «Midtens rike» skal bli dominerende aktør i ti avanserte næringer som robotteknologi, flyproduksjon, elektriske kjøretøy og avansert informasjonsteknologi. Om kineserne lykkes her, vil USA stå i fare for å bli detronisert. USAs krav om “strukturelle endringer” i den økonomiske politikken i Kina, går kort og godt ut på at kineserne legger prosjektet «Made in China 2025» på hylla.

Kommer man ikke i mål innen tre måneder, går amerikanske tollsatser opp fra 10 til 25 prosent på om lag 200 milliarder dollar import fra Kina. Og for den gjenværende importen, vel 250 milliarder dollar, går man fra null til 10 prosent toll.

Videre lesing:

Arne Jon Isachsen: «Made in China 2025», Månedsbrev 5/2018, Handelshøyskolen BI

Arne Jon Isachsen er professor i samfunnsøkonomi og en aktiv samfunnsdebattant og skribent.