Europeisk integrasjon på Balkan – status i Bosnia-Herzegovina
Vil Russlands angrepskrig i Ukraina fremskynde Bosnia-Herzegovinas integreringsprosess i EU?
Russlands invasjon av Ukraina har hatt ringvirkninger langt utenfor krigens grenser. Spørsmålet om EU-medlemskap har lenge vært en stillestående prosess for landene på Vest-Balkan, men dette har forandret seg med den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa i 2022. I oktober kom EU-kommisjonen med en anbefaling til de 27 medlemslandene om å gi Bosnia-Herzegovina kandidat status, 19 år etter at landet fikk status som potensielt medlemsland. Hvorfor haster EU-integrasjon nå, og hva er status for Bosnias integrasjonsprosess?
Akselerert utvikling etter Russlands invasjon
På grunn av andre mer pressende hendelser på kontinentet de siste tiårene har Balkan sjeldent vært øverst på prioritetslisten til EU. Imidlertid endret dette seg med Russlands invasjon av Ukraina, som førte til at utvidelsesprosessen i EU – etter nesten et tiår uten utvidelser – ble gjenopplivet; Både Ukraina og Moldova søkte om medlemskap tidlig i 2022, og ble tatt opp som kandidatland bare måneder senere.
Den endrede sikkerhetssituasjonen i Europa førte til spørsmål om hvorvidt Balkan ville bli påvirket av konflikten i nabolaget, all den tid Russland og Kina har økt sin tilstedeværelse i regionen. Ikke minst ble det diskutert hvorvidt det var rettferdig ovenfor land som Bosnia å gi Ukraina og Moldova fast-track inn i fellesskapet. Derfor gjorde også Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, det klart under sin årlige tale til Unionen at Vest-Balkans fremtid er i EU, og ikke utenfor.
EU-drømmen
Europeisk integrasjon har lenge vært en fjern drøm på Vest-Balkan, preget av langdryge prosesser og høye krav til landene. Et av landene som har sittet på venterommet i nesten to tiår er Bosnia-Herzegovina, som fikk status som potensielt medlemsland i 2003 og sendte formell søknad om medlemskap i 2016. Mens de andre landene på Vest-Balkan – unntatt Kosovo – allerede er kandidatland, er Bosnia fortsatt et potensielt kandidatland. Trege integrasjonsprosesser på Vest-Balkan kommer av manglende engasjement fra både EUs side og fra landene selv til å gjennomføre reformer i tråd med EUs krav.
Europakommisjonen anbefaler EU-medlemskap
I oktober anbefalte Europakommisjonen de 27 medlemslandene å gi Bosnia-Herzegovina kandidatstatus, under forutsetning av at en rekke skritt – nærmere bestemt åtte reformer – tas for å styrke demokratiet, rettsstaten, statlige institusjoner, menneskerettigheter, mediefrihet og kampen mot korrupsjon og organisert kriminalitet.
Hvorfor nå?
Dette ses på som et taktisk grep fra EU sin side, som frykter ringvirkninger fra krigen i Ukraina til andre ustabile land i regionen. Ikke minst er det en symbolsk handling for å vise at Europa ønsker Vest-Balkan inn i fellesskapet. Frykten for at Russland og andre ikke-vestlige aktører skal utnytte situasjonen til å få større innflytelse på Balkan, er til stede.
Nylige hendelser i regionen vitner om at gamle spenninger blusser opp. I Bosnia skaper den politisk fastlåste situasjonen problemer, og nådde et kritisk punkt da den bosnisk-serbiske lederen og presidenten, Milorad Dodik, truet med å løsrive entiteten Republika Srpska – den bosnisk-serbiske entiteten – fra resten av landet i juli 2021. I februar i år, dagen før Russland invaderte Ukraina, økte NATO og EU den fredsbevarende styrken EUFOR i Bosnia fra 600 til 1100 soldater som et føre-var-tiltak for å sikre «et trygt og sikkert miljø» i landet.
Avstemning i Europarådet i desember
I desember skal de 27 medlemslandene møtes og stemme over Europakommisjonens forslag. En enstemmig avgjørelse ville være historisk for både Bosnia og EU, men det er knyttet stor tvil til om Rådet vil være like positivt til Bosnias integrasjon som de var til Ukraina og Moldova i juni. Det spørs om et land med så ufullstendige reformprosesser, og tilsynelatende lav vilje blant det politiske lederskapet til å gjennomføre dem, er ønsket inn.
I sin rapport for 2022 skriver Europakommisjonen at landet hadde gjort begrenset til ingen fremgang på reformagendaen. En viktig årsak til dette var Republika Srpskas blokade av statlige lovgivende og utøvende institusjoner, som førte til en nesten fullstendig stillstand i utviklingen fra sommeren 2021 til våren 2022.
Med manglende evne til å forene den interne politikken er det liten grunn til å tro at Bosnias politiske lederskap er i stand til å presentere en enhetlig politikk overfor EU i nær fremtid. Med den politisk fastlåste situasjonen er ustabiliteten i landet ikke alvorlig nok til at EU ser seg nødt til å ta større grep. Isåfall vil dette være enda en sjanse som glapp for Bosnia til å bli med i det europeiske fellesskapet, og enda en mulighet for Russland og Kina til å komme nærmere regionen.
For videre lesning anbefales disse artiklene:
Bosnia and Herzegovina: Deterring Disintegration
EU has ‘Big Expectations’ of Bosnia, but Can the Country Deliver?
What Has Stopped EU Enlargement in the Western Balkans?
https://carnegieeurope.eu/2022/06/20/what-has-stopped-eu-enlargement-in-western-balkans-pub-87348