EUs globale strategi

Tirsdag 28. juni: I etterdønningene av Brexit-avstemningen uken før, la EUs høykommissær og utenrikssjef Federica Mogherini frem unionens globale visjon for en ny felles utenriks- og sikkerhetspolitikk. Strategien skal sende et tydelig signal til resten av verden om hvor viktig EU vil være for europeisk sikkerhet i årene som kommer, selv uten Storbritannia som medlem.

Til tross for at lanseringen har vært planlagt lenge fikk den ufortjent lite oppmerksomhet, både blant europeiske toppolitikere, europeiske medier og pressen her hjemme. Dokumentet har likevel, i de få kretsene som fulgte med, fått ros for å representere et skille i hvordan EU behandler og omtaler sikkerhetssituasjonen i og rundt Europa. Et av de viktigste skillene, som direktøren i Carnegie Europe, Jan Techau, fremhever i sin analyse, er hvordan strategien går bort fra en ”one-size-fits-all” tilnærming til nabolandene, og heller vil legge vekt på en pragmatisk tilnærming til hvert enkelt land.

EUs globale strategi er overraskende visjonær, og fremmer forslag om felles forsvar, økte felles investeringer i forsvarsmateriell og bedre beslutningsstrukturer i felles operasjoner. EUs nye sikkerhetspolitiske samarbeid skal gjøre unionen i stand til å handle selvstendig. Samtidig peker den helt riktig på hvilke utfordringer EU står overfor i det flere av medlemmene ikke er NATO-medlemmer, mens andre europeiske land er med i NATO, men ikke EU. Storbritannia kan være det nyeste tilskuddet til sistnevnte kategori.

Kanskje er det nettopp Brexit som gjør at EUs globale strategi er sårt nødvendig, som Mogherini også peker på i forordene til strategien. Det 60 sider lange dokumentet redegjør for hvordan nasjonale interesser går hånd i hånd med en sterkere sikkerhetspolitisk union. Den legger heller ikke skjul på at ”soft power” ikke lenger er nok, men at det kreves militærkapasitet for å leve opp til forpliktelsen om å beskytte unionens borgere.

Strategien er lansert, man er enige om de felles interessene. I motsetning til tidligere sikkerhetspolitiske meldinger fra EU er det nå rom for endring. Lisboatraktaten la det juridiske og institusjonelle grunnlaget for en felles utenriks og sikkerhetspolitikk. De viktigste eksemplene er Iran, og Klimaforhandlingene, hvor EU har evnet å snakke med én stemme. Nå gjenstår det å gjøre visjoner om til politikk. Den viktigste testen vil være EU-landenes vilje til å ta samarbeidet ett steg videre, ved å etablere en felles forsvarsevne. Kanskje vil Brexit gjøre dette lettere.

Anbefalt videre lesing:
Jaap de Hoop Scheffer, tidligere Generalsekretær i NATO “BREXIT – Britain, NATO, and the EU will now be diminished on the global stage"

Jan Techau, Direktør, Carnegie Europe “The EU’s New Global Strategy: Useful or Pointless?”

Sven Biscop, Direktør for Europe in the World-programmet ved Egmont “The EU Global Strategy: Realpolitik with European Characteristics”

For de spesielt interesserte: EUs globale strategi

Espen Berg-Larsen er medredaktør i Europabloggen Tja.eu og konsulent i Geelmuyden Kiese Brussel. Han har tidligere vært nestleder i YATA Norge.