Forsvarsanalysen 2022

Russlands angrep på Ukraina er en dramatisk demonstrasjon av den usikkerheten vi lever under. Hva konsekvensene av krigen blir – enten det gjelder krigens utfall, utviklingen i Russland eller Natos og EUs framtid – er knapt til å overskue i dag. Vi må imidlertid likevel kunne løfte blikket og tenke langsiktig. Mange av de utfordringene Forsvaret står overfor de neste 10–20 årene er forutsigbare og må håndteres, samtidig som myndighetene gjør de nødvendige grepene for å møte de umiddelbare konsekvensene av krigen i Ukraina.

Forsvarets prioritering er å få dagens systemer til å virke best mulig. Men i valget mellom å bli bedre på det en gjør i dag (utnytte) og håndtere morgendagens krav (utvikle), faller ofte morgendagen gjennom fordi problemene kan utsettes, og fordi det oppleves som mindre risikabelt å bli bedre på det en allerede gjør. Imidlertid kan konsekvente valg av tradisjonelle løsninger medføre økt risiko for å seile akterut. Rask teknologisk, konseptuell og organisatorisk utvikling gjør at de tradisjonelle løsningene taper sin operative verdi hurtigere enn tidligere. For å sikre fokus på videreutvikling av Forsvaret, mener FFI at det er viktig å tydeliggjøre skillet mellom de som skal få dagens organisasjon til å virke best mulig, og de som sikrer innovasjon og nytenkning for å møte framtidens krav. På den måten vil Forsvaret håndtere både utvikling og utnytting til samme tid.

En typisk fallgruve i forsvarsplanlegging er at en overreagerer på kortvarige stemningsskifter – som forholdet til Russland – i sine langsiktige vurderinger.[i] I Forsvarsanalysen 2022 peker vi på at framtiden vil være preget av blant annet intensivert internasjonal konkurranse og asymmetriske strategier. Krigen i Ukraina har ikke nødvendigvis endret denne trenden. Vår anbefaling er at Forsvaret retter større oppmerksomhet mot utfordringene i de lavere delene av konfliktspekteret slik at dette ikke blir en «blindsone» i evnen til å ta vare på norsk sikkerhet.

Vårt viktigste prinsipp i arbeidet med forsvarsplanlegging er at det skal være balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi, og at balansen skal kunne opprettholdes på lang sikt. I de mest krevende scenarioene er flere utfordringer kjent: underdimensjonert luftvern, utilstrekkelig evne til overvåking, sårbar kommunikasjon, utilstrekkelig tilgang på personell og kompetanse. For å sikre den overordnede balansen er det imidlertid viktig at eventuelle tiltak som dekker slike sårbarheter dekkes inn økonomisk.

I kjølvannet av den russiske invasjonen av Ukraina har flere europeiske land, inkludert Norge, besluttet eller er i ferd med å beslutte å heve forsvarsbevilgningene betraktelig. De langsiktige trendene peker imidlertid på at de vestlige nasjonene vil få andre økonomiske fordringer det kommende tiåret. Eldrebølgen vil kreve høyere utgifter til sosial- og helsetjenester.[ii] Klimautfordringer og håndtering av disse kan bli kostbart. I det videre langtidsplanarbeidet er det viktig å ta hensyn til at Forsvarets bindinger også skal være samfunnsøkonomisk bærekraftige på lang sikt.

Den strategiske utviklingen av Forsvaret krever at en har et tydelig definert mål og en plan for å nå dette målet. Samtidig må den overordnede balansen mellom oppgaver, struktur og økonomi bevares. På tross av at dette formuleres i langtidsplaner, mener vi at dette ikke er tydelig nok. Alle utfordringer skal håndteres og intet skal prioriteres ned. Kanskje vil krigen i Ukraina på sikt bidra til en tydeligere norsk forsvarspolitikk, der fundamentale dilemmaer blir klarere og de valgene som må tas faktisk blir tatt.

Videre lesning

Forsvarsanalysen 2022: https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:2637/16-01810.pdf

Å forske på Forsvaret i fremtiden: https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:5906/19-00045.pdf

Globale trender mot 2040: https://publications.ffi.no/nb/item/asset/dspace:5906/19-00045.pdf