Forsvarsanalysen 2024

For å kunne vurdere om Forsvaret nå og i fremtiden vil være i stand til å løse oppgavene sine, bruker vi scenarioer for å konkretisere dem. Scenarioporteføljen spenner over hele spekteret fred–krise–krig. Den inneholder både situasjoner som sannsynligvis vil oppstå, og situasjoner som sannsynligvis ikke vil oppstå, men der konsekvensene er så store at vi likevel må ta høyde for dem. I den siste kategorien finner vi væpnet angrep mot norsk territorium med omfattende styrkebruk i alle domener. Her er Russland eneste mulige angriper, et Russland som for tiden er svekket og bundet av krigen i Ukraina.

Ett av hovedrådene i Forsvarsanalysen er at vi må være forberedt på at Russland kan bygge opp kapasitetene sine i løpet av få år etter at krigen er avsluttet. Da bør Forsvaret ha utviklet et tydelig, omforent og realistisk ambisjonsnivå og konsept for høyintensiv strid mot russiske styrker i nord. Dette bør gjøres i tett samarbeid med Sverige og Finland i rammen av NATO. Men også på kort sikt må Forsvaret ha et minimum av egenevne og spesifikt utvikle en evne til nektelse i høyintensiv strid på norsk territorium. For dette vil samarbeid og integrasjon med allierte styrker være essensielt.

Et grunnleggende prinsipp for forsvarets utvikling er at det må være balanse mellom oppgaver, struktur og økonomi. Forsvarsanalysen viser imidlertid at Forsvaret har flere kritiske gap som må lukkes for å kunne løse de mest krevende scenarioene: tilstrekkelig mengde luftvern, langtrekkende ild mot landmål og evne til å bekjempe ubåter og til å opprettholde sikker kommunikasjon. Dessuten vil det bli krevende å få tilgang på tilstrekkelig mengde militært personell med lang erfaring, for ikke å snakke om utfordringene Forsvaret vil møte dersom personellmengdene skal økes. Derfor anbefaler vi i rapporten å øke antallet i offisersutdanningen, å starte arbeidet med å re-rekruttere tidligere militært tilsatte og å la flere fortsette i arbeid utover særaldersgrensen på 60 år.

Forsvaret står overfor enkelte dilemmaer knyttet til å opprettholde – eller til og med øke – sin operative evne fremover, samtidig som andre mål også skal nås.

Det første dilemmaet handler om valget mellom norsk egenevne versus donasjoner av materiell til Ukraina. Forsvarsanalysens anbefaling er å donere landmateriell som kan gjenanskaffes innen få år, og i tillegg bidra til å bygge opp fremtidige maritime kapabiliteter i Ukraina gjennom å starte opptrening av ukrainsk personell på norske fartøy. Fartøyene kan senere doneres til Ukraina når de skal fases ut av det norske forsvaret.

Det andre dilemmaet handler om å øke forsvarets aktivitetsnivå samtidig som Forsvaret har forpliktet seg til å kutte i egne klimautslipp. Forsvarssektorens handlingsplan for klima og miljø inneholder mange tiltak, men flere av dem mangler både finansiering og forankring i organisasjonen. Økte investeringsmidler kan benyttes på bærekraftige løsninger som vil gi både lavere driftsutgifter og klimautslipp på sikt. Men det vil ikke være tilstrekkelig for å nå målene – derfor bør også Forsvaret utforske og eksperimentere med bruk av nullutslippsteknologier. I første omgang kan dette gjøres i forbindelse med trening, øving og overvåking, og på lengre sikt i forbindelse med ny maritim overflatestruktur.

Analysen viser at det er usikkerhet knyttet til den økonomiske balansen på sikt: Prisjusteringene av forsvarsbudsjettene har ikke holdt tritt med samfunnets ordinære prisvekst, og i tillegg må vi forvente at prisene på forsvarsmateriell vil øke som følge av den høye etterspørselen. Vi kan heller ikke ta for gitt at dagens vilje til å prioritere forsvar på bekostning av andre samfunnssektorer vil vedvare på lang sikt. Dette stiller økte krav til omstillings- og gjennomføringsevne. Per i dag er dette utfordrende. Anskaffelser er forsinket, og i tillegg er det utfordringer med den digitale grunnmuren. Dette er områder hvor Forsvaret må forbedres. Forsvarsanalysen anbefaler også å inngå flere strategiske partnerskap – dette vil gi økt beredskap og mer fleksible kostnader.

Gjennom NATOs artikkel 3 er Norge forpliktet å opprettholde nasjonal motstandsdyktighet. Blant annet kraftforsyning er kritisk for å lykkes med dette. Spesielt er akutte helsetjenester i Troms og Finnmark sårbare for bortfall av kritisk infrastruktur. Derfor anbefaler Forsvarsanalysen at Forsvaret bør utforske hva som ligger i eget handlingsrom for å kunne avverge angrep mot kritisk infrastruktur, og utvikle aktørtilpassede responsopsjoner.

Hver forsvarsanalyse ser på utvalgte strategiske muligheter som kan bidra til å øke Forsvarets evne, basert på FFIs pågående forskning. Årets analyse peker på fem slike muligheter: (i) planlegge hvordan Forsvaret skal møte fremtidens kompetansebehov, (ii) styrke arbeidet med kunstig intelligens i støttevirksomheten, (iii) videreutvikle evnen til distribuert ledelse, (iv) øke det internasjonale samarbeidet innen romdomenet, særlig med USA, og (v) utforske mulighetene innen «lavkostnadsmissiler» til bruk mot mindre godt forsvarte mål. Slike missiler er én av flere muligheter for å øke utholdenheten i operasjoner.

Men hovedbudskapet er: Vi må utvikle et forsvar som håndterer de største utfordringene. Vi er ikke der nå, arbeidet må begynne umiddelbart.

For videre lesning:

Forsvarsanalysen 2024

Nullutslippsforsvaret – en mulighetsstudie av klimavennlig teknologi for Forsvaret

Blir forsvarssektoren kompensert for den generelle prisveksten?

Kostnadsvekst i forsvarssektoren - en grunnleggende innføring

Kort forklart: Hva er Natos artikkel 3?

Automatisering i fremtidens arbeidsliv - hva sier forskningen?