Fransk formannskap i EU: Prioriteringer, utfordringer og presidentvalg 

Siden Lisboatraktaten trådte i kraft i 2011 ble systemet med «trios» innført for å sikre større grad av kontinuitet. Det innebærer at det medlemslandet som har formannskapet samarbeider tett med de to landene som skal ta over formannskapet. For Frankrikes del innebærer dette at landet har samarbeidet med de to som har hatt formannskapet det siste året (Portugal og Slovenia) og at landet kommer til å samarbeide tett med Tsjekkia og Sverige som skal ta over stafett-pinnen om henholdsvis seks og tolv måneder. Men det landet som innehar formannskapet har likevel en viss innflytelse det halvåret det sitter ved roret,og det gjelder særlig utformingen av Rådets arbeidsprogram for de neste seks månedene og dagsorden for møtene. Det knyttes alltid en viss spenning til når et land tar over formannskapet, og kanskje særlig når det er Frankrike. Landet er jo kjent for å være noe mer ambisiøst enn de fleste når det gjelder det europeiske prosjektet og ikke minst gjelder det nå med Emmanuel Macron som president.

Det blir interessant å se hvordan landet ønsker å promotere sitt formannskap denne gangen. I stedefor å gå rett på prioriteringene starter man for eksempel med å konstatere at det i dag er en folkelig støtte for mer Europa. Det hevdes at «flertallet av europeiske borgere klager ikke lenger på at Europa gjør for mye, men at det gjør for lite innenfor områder som helse, grønt skifte, digitalt skifte, sosial politikk og sikkerhet, forsvar og migrasjon»[1]. Dette stemmer om vi studerer de meningsmålingene hvor dette spørsmålet stilles direkte. Til tross for dette, så er det liten tvil om at det fortsatt er stor EU-skepsis generelt i Europa og i Frankrike spesielt. Det var også tydelig da franskmennene protesterte mot at franske myndigheter hang opp EU-flagget på Triumfbuen i starten av januar for å promotere starten på det franske formannskapet.

Til tross for at det kanskje ikke virket så godt som man hadde håpet på, så er det likevel interessant at franske myndigheter ønsker å legge vekt på viktigheten av «Europa for folk flest» i starten av sitt formannskap. Dette kan tyde på nye takter fra et Frankrike som tradisjonelt har vært mindre opptatt av å bruke tid på å forankre sin Europa-politikk – både nasjonalt eller i Europa generelt. Etter erfaringene med gule vester, folkelig protest og mye motgang, har Macron innsett hvor viktig det er å få befolkingen med seg. I tillegg blir dette spesielt viktig dette halvåret, i og med at han skal ha ledelsen i Europa samtidig som han skal kjempe for å bli gjenvalgt i det franske presidentvalget som finner sted i april.

Prioriteringene til det franske presidentskapet denne gangen er reflektert gjennom mottoet: 'Gjenoppbygging, Styrke og Tilhørighet'. Bak disse tre litt fluffy slagordene viser man også til konkrete tiltak innenfor ulike politikk-områder: ‘Gjenoppbygging’ viser for eksempel til målsetningen om å gjøre Europa i stand til å gjennomgå både det grønne og det digitale skifte etter to år med pandemi og økonomiske utfordringer. Her er det særlig fire ting som blir viktige under det franske formannskapet. For det første er arbeidet med å få fremgang i forhandlingene rundt foreslåtte lover som har til hensikt å regulere den digitale virkeligheten vi lever i (med Digital Market Act og Digital Services Act). For det andre vil man forsøke å få støtte for forslaget om å kunne skattlegge digitale selskaper basert på hvor de selger sine tjenester og ikke hvor de er registrert. For det tredje håper man på å komme til enighet om et regelverk som skal gjøre det enklere for EU å klare å overholde sine egne klimamål om å kutte klimagasser med 55% innen 2030 (fit for 55). Og sist, men ikke minst komme til enighet rundt muligheten for å gi subsidier til nøkkelindustri i EU på områder der Europa til nå har ligget etter som for eksempel innen microchips, sky-teknologi, hydrogen og batterier.

‘Styrke’ henspiller på en kjepphest i fransk europapolitikk som er å styrke Europas evne til å forsvare kontinentets verdier og interesser. Her er det flere aspekter: styrke grensekontroll, starte en diskusjon rundt revidering av Schengen, et sterkere partnerskap med Afrika, men også en videreføring av utviklingen innen europeisk sikkerhet og forsvar, blant annet med konkluderingen av diskusjonen rundt et strategisk kompass for EU. Et dokument er allerede forberedt av EEAS og dette skal, etter planen, vedtas som en ny offisiell strategi under det franske formannskapet. Dette er en viktig prosess som vil – om den lykkes - kunne få fokuset vekk fra konseptuelle diskusjonene rundt kontroversielle begreper som strategisk autonomi og over på det man helt konkret ønsker å oppnå i fellesskap. Målsetningen er altså å komme til enighet om en felles strategisk kultur der man har en felles forståelse for hvilke trusler man står overfor i Europa og hvilke virkemidler og kapabiliteter man har til hensikt å anvende og/eller trenger å videreutvikle.

Sist, men ikke minst henspiller det siste slagordet, ‘tilhørighet’, på behovet for å bygge opp en felles europeisk visjon rundt kultur, verdier og felles historie. Mens de to første – gjenoppbygging og styrke - kanskje ikke er særlig overraskende at Frankrike har på agendaen, så er dette kanskje litt mer utypisk. Som vinklingen på hele formannskapsperioden, så må dette også forstås i lys av Macrons erfaringer med folkelig opprør og behovet for forankring. Helt konkret så skal man under det franske formannskapet konkludere en pågående dialog-prosess mellom borgerne i Europa om Europes fremtid som ble initiert av Europakommisjonen, og President Von der Leyen, i mars 2021 under tittelen «conference for the future of europe» - en prosess opprinnelig inspirert av en idé presentert av Macron i 2019.

En annen interessant observasjon når man studerer prioriteringene for det franske formannskapet er at Frankrike refererer konsekvent til Europa når de mener EU. Dette kan tolkes som at de mener EU og Europa er (eller bør være) det samme, men det kan også tyde på at de har fått en noe mer åpen og pragmatisk tilnærming til europeisk integrasjon. Det har vært en trend under Macron der formelle institusjoner synes å være mindre viktige enn resultater. Beslutningen om å opprette European Intervention Initative (EI2) utenfor EUs formelle institusjoner, men samtidig som et ledd i å styrke europeisk forsvarsevne, kan sies å være et eksempel på dette.

I en tale fra 9. desember oppsummerte, Macron, formålet med det franske formannskapet i en setning: «Vi skal bidra til at Europa går fra å være et europeisk samarbeidsprosjekt innenfor sine grenser til å være en global aktør som selvstendig og fritt kan ta egne valg med ansvar for sin egen skjebne» (Macron, 9. December 2021).

Mens dette er hovedprioriteringene i det franske formannskap, så blir det sjelden akkurat som planlagt. De neste seks månedene kommer til å bli preget av en rekke uforutsette hendelser nasjonalt, regionalt og globalt: Det spente forholdet mellom Russland og Vesten, og de pågående samtalene kommer til å kreve en del oppmerksomhet; pandemien kan også blusse opp igjen; migrasjon kan igjen bli et hett tema; og sist men ikke minst så er det jo presidentvalg i Frankrike i april. For å bli gjenvalgt må Macron gjøre en innsats da han ligger forholdsvis lavt på meningsmålingene, men med en splittelse på ytre høyre etter at Eric Zemmour har lansert sitt kandidatur og et svekket sosialistparti skulle han likevel ha relativt gode sjanser. Spørsmålet er om den konservative kandidaten, Valérie Pécresse, vil kunne utfordre han, noe det er lite som tyder på akkurat nå. Det er uansett ingen tvil om at Macrons valgkamp vil preges av et sterkt Europa-engasjement. Han vant valget på et Europavennlig program, startet sin periode med en tale på Sorbonne i Paris der han presenterte sine ambisjoner for Europa (Macron, 26. September 2017) og nå skal han drive valgkamp samtidig med at landet har formannskapet i EU. Det betyr at han må forsøke å få støtte for sitt Europa-prosjekt – også nasjonalt.

[1] Priorities - French Presidency of the Council of the European Union 2022 (europa.eu)

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristoffer@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.