Gassdrevet sikkerhetspolitikk

Helt siden planene for gasskabelen Nord Stream 2 mellom Ust-Luba i Russland og Lubmin i Tyskland ble avduket i 2015, har den vært grobunn for sikkerhetspolitiske gnisninger på internasjonalt nivå.

Kabelen ville lede til fritt spillerom for russisk innblanding i Ukraina, hevdet kritikere. Gassleveransene fra Russland ville gjøre Europa utsatt for russisk utpressing, hevdet andre.

10. september sto Nord Stream 2 ferdig, og det i tide til en første test av det stadig mer sammenkoblede gassmarkedet mellom EU og Russland.

Skyhøye priser

Siden i vår har kraftprisene i EU skutt i været. Prisøkningen skyldes hovedsakelig en bratt oppgang i prisen på flytende gass. Gass utgjør bare en femtedel av kraftforsyningen i EU, men måten det europeiske kraftmarkedet er lagt opp på, gjør at gassprisen får en uproporsjonalt stor påvirkning på den samlede kraftprisen.

Det er mange årsaker til at gassprisene i EU stiger. Blant annet har etterspørselen steget på grunn av en kald vinter og økt bruk av hjemmekontor under pandemien. På samme tid leder nedgang i bruk av kull i Asia til økt etterspørsel etter gass.

Årsaken flest peker på er imidlertid russisk uvilje til å benytte tilgjengelig kapasitet for å frakte mest mulig gass til Europa for å dekke etterspørselen. Forklaringene på hvorfor russisk gass ikke flyter over til Europa er mange og med sikkerhetspolitisk slagside.

Sikkerhet i gass

Det er gassgiganten Gazprom som eksporter russisk gass til Europa. Selskapet er tett knyttet til russiske myndigheter. Selskapet leverer gass som avtalt til Europa, også under den nåværende mangelen – problemet er at selskapet ikke er villige til å eksportere mer gass enn de er forpliktet til. Enkelte hevder selskapet ønsker å holde prisene oppe. Andre at gassen trengs i Russland. Noen ser mangelen på ekstra gassforsendelser som en oppfyllelse av spådommene om at Russland vil misbruke europeisk avhengighet av russisk gass.

Russisk gass har tidligere flommet til Europa gjennom gasskabler som går gjennom Polen og Ukraina. Ønsket om bygge egne kabler direkte fra Russland til Tyskland oppstod blant annet etter flere stopp i gassforsendelser når det ved tidligere anledninger har vært urolighet mellom Russland og Ukraina.

At russisk gass ikke lenger vil passere gjennom Ukraina og Polen, eller i hvert fall ikke i samme mengde, leder imidlertid til negative følger for landene. Blant annet mister de inntektene fra å la gassene flyte over grensene deres – et tap som strekker seg til milliarder av dollar. Videre frykter spesielt Ukraina, at EU vil miste interesse i landets sikkerhetspolitiske situasjon om de ikke lenger frykter forstyrrelser i gassforsendelsene sine.

For EUs del, har det lenge blitt varslet at den økte avhengigheten av russisk gass vil lede til sikkerhetspolitiske utfordringer i forhold til Russland. Hva om Russland stopper kranen?

Profittmotiv eller storpolitikk

Det er med denne bakgrunnen det nå stilles spørsmål ved Gazproms motvillighet til å dekke det europeiske behovet for gass. Er det for å høste godene av en skyhøy gasspris, eller ligger det andre, storpolitiske motiver bak?

Ukrainske myndigheter har beskyldt Gazprom for å bevisst strupe gassforsendelsene til EU for å fremskynde unionens sertifisering av Nord Stream 2-kabelen. Høytstående byråkrater i det amerikanske utenriksdepartementet har også anklaget Russland for å over flere år ha jobbet for å gjøre gass til et våpen, uten å gå så langt som å si at gassmangelen i Europa er et bevisst russisk grep.

Sett fra et annet perspektiv er situasjonen mindre truende. Som Daniel Yergian skriver i The New Map, så har Amerikanske advarsler om å gjøre seg avhengig av olje og gass fra Russland fulgt Europa fra starten av den kalde krigen. Disse tok seg opp etter at den første Nord Stream-kabelen ble ferdig i 2011. Som Yergin påpeker, så trenger også Russland EU: De har gassen, men de trenger et marked for den. Hvorfor ødelegge det?

Uavhengig av hva som er sannheten, så viser situasjonen en uheldig avhengighet i EU for stadig høyere etterspørsel av gass. Uavhengig av om det er profittmotiv eller storpolitiske motiver som ligger bak gassmangelen fra Russland, så viser situasjonen hvor utsatt Europeiske stater er for gassmangel og økende priser.

Videre lesning

Tagliapietra, S. and G. Zachmann “Is Europe’s gas and electricity price surge a one-off?”, Bruegel Blog

MacKinnon, A, Grammar, R and Detsch, J “The Russian Pipeline That Turned Into a Lightning Rod”, Foreign Policy

Yergin, D. The New Map: Energy, Climate, and the Clash of Nations (2020) Penguin Press

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristoffer@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.