Hva er konsekvensene av en utvidet BRICS for global styring?
Hva er konsekvensene av en utvidet BRICS for global styring? Reflekterer det en ny tidsepoke med strategisk rivalisering mellom Vesten og resten?
Da Jim O’Neill innførte forkortelsen BRIC i 2001, forsøkte han å formidle at det globale økonomiske systemet måtte innpasse verdens største fremvoksende økonomier. Hans råd falt for døve ører, og i 2009 bestemte Brasil, Kina, India og Russland seg for å ta saken i egne hender og formet BRIC-gruppen. Sør-Afrika ble med i gruppen i 2010, som dermed dannet BRICS. I august i år avholdt gruppen sitt 15. toppmøte i Sør-Afrika hvor det ble bestemt at de skulle utvide med seks nye medlemmer: Argentina, Egypt, Etiopia, Iran, Saudi-Arabia og De Forente Arabiske Emirater. Flere land vil sannsynligvis bli innlemmet i gruppen i fremtiden, inkludert for eksempel Indonesia og Nigeria.
Det disse landene har til felles er en misnøye over å ha blitt tilsidesatt i verdensøkonomien. Samlet sett representerer BRICS omtrent 40 prosent av verdens befolkning. Den kombinerte størrelsen på deres økonomier nærmer seg omtrent 30 prosent av verdens brutto nasjonalprodukt (BNP), noe som plasserer dem på omtrent samme nivå som G7-landene til sammen. Enda viktigere er det at størrelsen på BRICS-landenes økonomier i løpet av de neste tiårene vil overstige G7. Til tross for denne voksende likheten, identifiserer alle medlemmene av BRICS seg som en del av det Globale sør, med unntak av Russland. Det vil si at de føler seg ekskludert fra et globalt system som domineres av det Globale nord. Deres erklærte mål er å arbeide mot et fremtidig internasjonalt system der de vil ha like mye politisk og økonomisk innflytelse i globale institusjoner, og der ingen land vil oppnå hegemoni. I jakten på dette målet har de etablert to finansinstitusjoner: The New Development Bank og Contingent Reserve Arrangement. De er også i ferd med å utvikle sitt eget betalingssystem og i tillegg har BRICS-landene begynt å handle med hverandre i sine egne valutaer.
BRICS-landene ønsker å frigjøre sine økonomier fra det dollardominerte internasjonale finanssystemet. De føler seg sårbare for amerikanske sentralbankrenter, som påvirker økonomiene deres selv om den blir satt i Washington. Det dollardominerte finanssystemet gir også USA betydelige fordeler i den globale økonomien, noe som BRICS anser som urettferdig. De føler også at et dollardominert finanssystem gir USA en hegemonisk innflytelse i global politikk, for eksempel ved å utøve amerikansk jurisdiksjon over all handel eller investeringer som går gjennom amerikanske banker eller finansinstitusjoner.
Selv om BRICS-landene deler enkelte makroøkonomiske interesser, har mange av medlemmene også ulike interesser på andre områder. Kina og India er geopolitiske rivaler i Sør-Asia. Egypt og Etiopia strides om Nilen. Brasil, India og Sør-Afrika, og nå også Argentina, er demokratier, mens andre medlemmer i gruppen er styrt av ulike varianter av autokratiske regimer.
Kan disse ulikheten skape uforsonlige verdikonflikter?
Mange av medlemmene av BRICS har også sterke bånd til USA og Europa, som Egypt, India, Saudi Arabia og Sør-Afrika. I en uttalelse på nasjonalt fjernsyn før Sør-Afrika arrangerte BRICS-toppmøtet, uttalte den sørafrikanske presidenten, Cyril Ramaphosa, at Sør-Afrika forblir alliansefri. Han kunngjorde også at landet vil være vertskap for et stort handelsmøte mellom USA og Afrika i 2023, samt et toppmøte mellom EU og Sør-Afrika. Landet vil også være vert for G20 i 2025 – det første i Afrika. Et medlemskap i BRICS betyr ikke nødvendigvis at man prioriterer relasjonen med for eksempel Kina over USA.
Hvor plasserer dette BRICS-gruppen i Russlands krig i Ukraina? BRICS-toppmøtet i Johannesburg unngikk å ta stilling til krigen, utover å formulere et ønske om fredsmekling, dialog og diplomati. Noen BRICS-land, som Iran, er tydelig i sin støtte til Russland, mens de fleste andre har unngått å uttrykke støtte til eller fordømme Russland. For mange, som for eksempel Egypt, har krigen hatt en negativ innvirkning på den nasjonale økonomien. To av BRICS-medlemmene, Egypt og Sør-Afrika, er en del av et afrikansk initiativ som forsøker å avslutte krigen gjennom mekling, noe som kan være det første afrikanske initiativet til å mekle en internasjonal konflikt. Generelt sett har imidlertid BRICS rettet øynene mot forvandling av det globale makroøkonomiske og finansielle systemet, og land som Kina er antageligvis frustrert over at Russlands krig i Ukraina har tatt oppmerksomheten vekk fra dette større målet.
Utgjør BRICS en trussel mot vestlige interesser?
Skiftet i verdensøkonomiens tyngdepunkt mot øst er en ustanselig realitet som er drevet av demografiske og økonomiske faktorer som produksjonskostnader. Samtidig vil Europa og USA forbli store økonomiske aktører. Sammen med disse endringene i den globale økonomien er det tydelig at den globale politiske orden vil bli mer multipolar, der Kina, Europa, India og USA representer noen av de mest innflytelsesrike polene.
Jim O’Neil argumenterer for at BRICS-landenes innflytelse vil avgjøres av deres effektivitet og evne til å dyrke felles interesser, heller enn ren størrelse. En voksende BRICS vil mest sannsynlig lykkes med å hjelpe sine medlemmer med å frigjøre seg fra et dollardominert internasjonalt finansielt system, men det vil kreve flere tiår med gradvise endringer før de når et vippepunkt. Om dette er en god eller dårlig ting avhenger av i hvilken grad økonomien deres er knyttet til USA. Mange av BRICS-landene, som Kina, Egypt, India, Saudi Arabia og Sør-Afrika har alle tette økonomiske bånd med USA. Derfor vil de ha interesse av langsom og stabil frigjøring fra det internasjonale finanssystemet, og dette bør gi alle som er fornuftige tid til å tilpasse seg.
Den samme logikken gjelder også endringer i global styringsarkitektur. Bortsett fra Russland har alle de andre BRICS-landene interesse av å sikre at endringer i den globale ordenen håndteres i en langsom og stabil takt som ikke frembringer ustabilitet. Alle BRICS-landene, med unntak av Russland, er sterke tilhengere av multilateralisme, med FN i sentrum. Mange vestlige land og BRICS-medlemmer kan derfor ha flere felles interesser enn det dommedagsoverskriftene antyder. Det er altså lurt å utforske samarbeid der det finnes felles interesser, i stedet for å anta at BRICS-landene og Vesten er strategiske rivaler på alle fronter.
For videre lesing: