Hva står på spill før andre valgomgang i det franske parlamentsvalget?

Da Macron talte til nasjonen rett etter at resultatet fra valget til EU-parlamentet ble kunngjort, var det ingen som forventet at han ville gå til det drastiske skrittet å oppløse nasjonalforsamlingen. Det er ikke vanlig at et EU-valg får nasjonale konsekvenser, uansett resultat. Til tross for at høyrepopulistiske Nasjonal samling var storfavoritt på målingene og lå langt foran Macrons liste, skal presidenten ha håpet på et bedre resultat enn 14,6 % mot motstanderens 31,3 %. Presidenten skal ha tatt den store avstanden mellom første og andreplass personlig, som en tydelig beskjed fra velgerne om deres misnøye med hans politikk. «Jeg kan ikke late som ingenting», sa han i den TV-sendte talen. Med henvisning til artikkel 12 i den franske grunnloven, valgte han altså å oppløse nasjonalforsamlingen som en måte å vise det franske folket at han har lyttet til dem, og gitt dem ansvaret for å bestemme veien videre for landet.

Resultatet etter første valgomgang

I nevnte tale sa Macron at han stoler på franskmenn, og på at de vil ta «det riktige valget». Macrons drømmescenario var at han skal få tilbake det absolutte flertallet i nasjonalforsamlingen som han hadde i første presidentperiode, og som han mistet i 2022. Etter første valgomgang 30. juni er det helt sikkert at det ikke kommer til å skje. Resultatet viser at Nasjonal samling og deres allierte, noen avhoppere fra det tradisjonelle høyrepartiet Republikanerne, er i tet med 33% av stemmene. Venstrealliansen Den nye Folkefronten, der venstrepopulistene i Det ukuelige Frankrike med Jean-Luc Mélenchon i spissen inngår, er på andreplass med 28%. Macrons liste Ensemble (Sammen) fikk kun 20%. 7. juli møtes kandidatene som har fått over 12,5 % av de stemmeberettigede i andre valgomgang. Vanligvis står det da mellom de to toppkandidatene fra første runde, men ettersom valgdeltagelsen har vært usedvanlig høy i år, har det oppstått over 300 såkalte triangulaires, der tre kandidater går videre.

Hvilken nasjonalforsamling etter 7. juli?

Det er vanlig praksis i fransk politikk at presidenten peker ut statsministeren fra den største gruppen i nasjonalforsamlingen. For Nasjonal samling er det partileder Jordan Bardella som er statsministerkandidat, mens Marine Le Pen «sparer seg» til presidentvalget i 2027. I valgkampen var Bardella tydelig på at han ikke ville ta den jobben med mindre partiet får rent flertall, dvs. over 289 seter – uten det vil det politiske handlingsrommet være for begrenset. Selv om høyrepopulistene ligger best an til å få flertall, skal det mye til at det flertallet blir absolutt. Et mulig scenario Nasjonal samling ser for seg etter 7. juli er derfor at de kan få med seg flere avhoppere fra høyre for å danne et styringsdyktig flertall. Alternativet er mest sannsynlig et låst parlament, der ingen får rent flertall. Det vil bety politisk handlingslammelse i Frankrike, i alle fall i ett år – til det er mulig å oppløse nasjonalforsamlingen igjen.

Det finnes også et tredje alternativ: En bred allianse med alt fra sosialdemokrater til gaullister, via det som er igjen av Macrons sentrum, som sammen kan danne «un gouvernement d’union nationale», en regjerning for å samle – og i manges øyne også redde – nasjonen. Det er ingen lang tradisjon i Frankrike for å danne slike koalisjonsregjeringer, men gitt den eksepsjonelle situasjonen er flere av Nasjonal samlings motstandere nå villige til å tenke helt nytt.

Kan den republikanske fronten gjenopplives?

For å få til dette siste, og foreløpig minst sannsynlige scenariet, er man avhengig av at så mange velgere som mulig bidrar til å danne en «front républicain», en republikansk front, mot ytre høyre. Dette strategien, som består i at velgere med ulike partipolitiske sympatier stemmer mot kandidaten fra ytre høyre, har i mange tiår holdt partiet til Le Pen-familien unna maktposisjoner, men har den siste tiden blitt betraktelig svekket. Andre valgomgang vil vise om den kan gjenoppstå, eller om den har utspilt sin rolle. Det er særlig i valgkretsene der tre eller flere kandidater har gått videre til andre runde at slaget står: I mange av dem har allerede venstre- eller sentrumskandidaten som ligger dårligst an trukket seg for å øke sjansene til å slå høyrepopulistene, men ikke i alle. Hva som skjer i nettopp disse valgkretsene vil være avgjørende for det endelige valgresultatet.

Et svekket Frankrike

I mellomtiden holder Frankrike og Europa pusten: Hva vil skje dersom Bardella blir statsminister? Hvor mye vil Frankrike og landets rolle i verden endres? Bardella selv insisterer på at franskmenn ikke har noe å frykte, og legger vekt på at mange av endringene Nasjonal samling ønsker å gjennomføre vil det ta lang tid å få på plass – sannsynligvis vil det også kreve grunnlovsendringer, blant annet hva angår innvandringspolitikken. Når det gjelder utenriks- og forsvarspolitikken, er det begrenset hva som kan forandres på kort sikt. Det er den franske presidentens domene: Han er øverste leder for de væpnede styrker, og forhandler med andre stater og ratifiserer traktater. Samtidig er det ikke tvil om at Macron og Bardella står langt fra hverandre i mange utenrikspolitiske spørsmål, som for eksempel i synet på EU og i det historiske forholdet til Russland. Selv om Zelensky sier han tror Frankrike vil fortsette å støtte Ukraina på slagmarken også etter 7. juli, har mange av Frankrikes naboland uttrykt bekymring for utfallet av det franske valget: Den tyske utenriksministeren, Annalena Baerbock, sier ingen kan forbli uberørt av at deres «nærmeste partner og beste venn» velger et parti som ser på Europa som problemet og ikke som løsningen.

Det er ikke tvil om at Macron, som har vært EUs ubestridte frontfigur de siste årene, vil bli svært svekket uansett utfall, og at Frankrikes prestisje vil få seg en stripe i lakken. Men i første omgang vil en seier for Nasjonal samling gå utover franske minoriteter: Til tross for en «normalisering» av partiet de siste årene, ligger mye av det fremmedfiendtlige og høyre-ekstreme tankegodset der fortsatt. Innvandrerbefolkningen, papirløse, muslimer, folk med doble nasjonaliteter, fargede, eller skeive i Frankrike har derfor mye å frykte etter 7. juli.