Mot NATOs Washington-toppmøte 9.-11. juli 2024

Årets NATO toppmøte markerer flere viktige begivenheter. Først og fremst blir toppmøtet den offisielle feiringen av NATOs 75 år. Det er en dynamisk 75-åring som skal feires. Mye har skjedd med alliansen siden den ble opprettet i 1949 av 10 vesteuropeiske stater, samt Canada og USA. I Washington DC møtes 32 medlemsstater fra et mye større geografisk område. Sikkerhetssituasjonen er alvorlig, igjen preges Europa av storskala krig. Toppmøtet i Washington markerer også avslutningen på Jens Stoltenbergs ti år som NATOs generalsekretær. Stoltenbergs arvtaker, Mark Rutte, Nederlands lengst sittende statsminister, er som Stoltenberg kjent for sin evne til å forhandle frem kompromisser. At alliansen får en ny leder med lang fartstid som regjeringssjef, og dermed grundig erfaring med å håndtere andre statsledere, er neppe en ulempe i en stilling som krever mye diplomatisk kløkt. Særlig Ruttes evne til å håndtere Trump, hvilket har gitt ham kallenavnet «Trump-hviskeren», har fått mye oppmerksomhet, og har trolig også spilt inn i valget av den nye generalsekretæren.

Det amerikanske valget i høst er et betydelig bakteppe for toppmøtet, som blir det fjerde toppmøtet i Washington DC siden starten av alliansen. Tidspunktet for møtet, fire dager før det republikanske partiets landsmøte (RNC), er neppe tilfeldig. Meningsmålingene den siste tiden, understreket av den første TV sendte presidentdebatten, taler for at Donald J. Trump kan få en ny presidentperiode. Det kan være dårlig nytt for NATO. Trump har kommet med gjentatte trusler, både som president og presidentkandidat, om å melde USA ut av alliansen dersom ikke andre allierte tar en større del av budsjettbyrden. Det har derfor vært viktig for Stoltenberg og NATO-ledelsen at europeiske allierte øker sine bidrag før en mulig ny Trump-periode, og før RNC. I 2022 var det kun syv NATO-land som nådde målet om å bruke 2% av BNP på forsvar, noe landene ble enige om på Wales-toppmøtet i 2014. I år vil hele 23 av 32 land oppnå dette målet, og forsvarsbudsjettene til NATO-land utenom USA har økt med 18% i 2024. Det blir viktig for Stoltenberg å fremheve dette resultatet i Washington, samt å understreke hvorfor NATO er betydningsfull for USA, slik han har gjort gjentatte ganger overfor amerikanerne den siste tiden. I tillegg kan vi forvente påminnelser om at to-prosentmålet etter Vilnius skal fungere som en minimumsforpliktelse, og at enda mer må investeres i årene som kommer. Både for å oppnå en bedre byrdebalanse, men også for å styrke alliansens avskrekkings- og forsvarsevne.

I Washington står ytterligere tre saker på agendaen. Viktigst av dem blir Ukraina. Washington-toppmøtet blir det fjerde toppmøtet siden Russlands invasjon, og det siste året har vært preget av russisk fremgang på slagmarken. Det haster dermed med økt støtte fra vestlige land. For Stoltenberg har det vært viktig å forankre Ukraina-støtten i NATO før han går av 1. oktober. Han har derfor tidligere foreslått å binde NATO-land til en langsiktig støtteavtale over fem år, samt å legge Rammstein-samarbeidet, som i dag ledes av USA, under NATOs kontroll. Begge forslag er ment å gi Ukraina mer forutsigbarhet fremover. Ved utgangen av juni kunne han fortelle at det er enighet om å gi NATO en sterkere rolle i å koordinere og levere militærstøtte og trening til Ukraina, men at de «enda jobber med teksten når det gjelder de mer langsiktige forpliktelsene». Dette vil altså fortsatt være et sentralt emne på møtet. Det vanskeligste tema er Ukrainas vei til medlemskap i alliansen. Under Vilnius-toppmøtet i fjor ble NATO-landene enige om å invitere Ukraina som medlem «når allierte er enige og betingelsene er møtt». USAs ambassadør til NATO, Julianne Smith, har sagt at hun forventer at de allierte blir enige om å gi Ukraina «en bro til medlemskap som bringer dem tettere på alliansen» i løpet av Washington-møtet, men har ikke villet gi flere detaljer om hva det innebærer. Stoltenberg har på sin side sagt at «idéen er å tilpasse dem [Ukraina] så mye at når det er konsensus i alliansen og riktig tidspunkt, kan de raskt bli medlem». Konkret årstall for medlemskap kan derfor ikke forventes å komme ut av møtet, men spørsmålet om andre sikkerhetsgarantier for Ukraina vil trolig diskuteres. Dette er et av områdene hvor uenigheter mellom medlemslandene er tydeligst. Mens de baltiske landene ønsker en tydelig plan for Ukrainsk medlemskap, er andre, som USA og Tyskland, mer tilbakeholdne. NATO er rekordstort, og utfordringen fremover blir å forene alle 32 medlemsland om en felles linje som viser en samstemt allianse.

En annen viktig sak blir hvordan alliansens skal fortsette å styrke sin avskrekkings- og forsvarsevne. Russlands angrep på Ukraina i 2014 ble et første veiskille, og gjennom de siste ti årene har NATO gjennomgått store endringer. Reformarbeidet ble akselerert etter Russlands fullskala krig fra februar 2022. De allierte jobber fortsatt med å implementere beslutningen fra Madrid-toppmøtet sommeren 2022 om å styrke det kollektive forsvaret, innføringen av ny kommandostruktur, og de regionale planene fra Vilnius-toppmøtet i 2023. Fortsatt trengs mer penger og økte kapabiliteter. De allierte vil også arbeide videre med «Defense Production Action Plan», som de ble enige om i Vilnius, og jobbe for å øke landenes forsvarsindustrielle kapasitet.

Det er også forventet at alliansens globale partnerskap blir et viktig tema under møtet. Dette speiler et NATO med et langt bredere spekter av trusseloppfatninger enn tidligere. For USA er trusselen fra Kina betydelig. Også resten av NATOs allierte har fått en bedre forståelse for at utfordringer i den euro-atlantiske regionen er tett forbundet med andre regioner, særlig Asia og Stillehavsregionen. Stoltenberg presiserer at Kina ikke er en fiende av NATO, men landet trekkes fram som en utfordring mot en regelbasert internasjonal orden, og de verdiene NATO er bygget på. Kina og Russland samarbeider i tillegg tettere enn tidligere, blant annet om romfart og satellitt-teknologi, og både Kina, Iran og Nord-Korea støtter Russland militært. Som motstykke til autoritære stater som stadig finner tettere sammen, ser NATO verdien av å knytte tettere bånd til likesinnede stater i Stillehavsregionen. NATOs stillehavspartnere, Australia, New Zealand, Japan og Sør-Korea, har blitt invitert til de siste toppmøtene, det er de også i år. Samarbeidet er foreløpig begrenset, men ifølge Stoltenberg vil styrket partnerskap stå høyt på agendaen for møtet, og det har vært en sentral del av arbeidet i forkant. Hvilke konkrete samarbeidsformer NATO vil inngå med land utenfor alliansen i fremtiden gjenstår å se.

For dem som ønsker å følge møtet i Washington, vil alle åpne arrangementer streames på NATOs hjemmesider.

For videre lesning:

• What Will Happen at NATO’s Washington Summit?
• Four Challenges for NATO After the Washington Summit
• NATO: En dynamisk 75-åring