NATO: En dynamisk 75-åring
Torsdag 4. april 2024 er det 75 år siden tolv land undertegnet Atlanterhavstraktaten og la grunnlaget for det som i dag blir omtalt som «verdens sterkeste allianse». Det er verdt å tenke over at om fem år, når NATO markerer 80 år, vil det være like lenge siden 1989 og (begynnelsen på) slutten av den kalde krigen, som det i 1989 var siden NATO ble dannet. NATO har med andre ord snart eksistert like lenge etter Den kalde krigen, som under.
Bakgrunnen for traktaten var frykten for at Sovjetunionen skulle forsøke å utvide sitt herredømme til den vestlige delen av Europa, i verste fall ved bruk av militær makt. Utbruddet av Korea-krigen i 1950 økte denne frykten ytterligere, og førte til oppbyggingen av organisasjonen NATO – «it put the O in NATO» som det gjerne heter.
Militært samarbeid viktigst
Da som nå er den største og viktigste delen av denne organisasjonen NATOs kommandostruktur – militære hovedkvarter som gir alliansen en evne til å lede et felles forsvar i krise og krig. Kommandostrukturen og militærmakt har stått sentralt i NATOs virke både før og etter slutten av Den kalde krigen. En av NATOs nye roller som vokste frem på 1990-tallet, var militær innsats i operasjoner utenfor alliansens hjemmeområde. Vest-Balkan var viktigst fra 1990-tallet – NATO er fortsatt tilstede i både Bosnia-Hercegovina og Kosovo, og Afghanistan i nesten 20 år fra 2003 til 2021.
Det russiske angrepet på Ukraina i 2014 ble et veiskille; ett som ble forsterket i februar 2022. Selv om alliansen gradvis hadde begynt å rette oppmerksomheten hjem igjen alt før, blant annet etter påtrykk fra Norge, var det først i 2014 den store kursendringen kom. I de ti årene som har gått siden, har avskrekking og forsvar igjen toppet agendaen og det er et ganske annet NATO vi har i dag, enn vi hadde i 2014 – på flere måter. Jens Stoltenberg og hans nærmeste rådgivere har ledet alliansen gjennom ti svært begivenhetsrike år.
Ukraina
Russlands ulovlige og brutale aggresjon mot Ukraina preger naturlig nok NATOs arbeid. Foruten markeringen av 75-årsdagen er Ukraina formodentlig det viktigste på agendaen for møtet NATOs utenriksministere skal ha onsdag og torsdag denne uken. Møtet er et viktig steg i forberedelsene for jubileumstoppmøtet som skal finne sted i Washington den 9.-11. juli 2024.
NATO som allianse har til nå hatt en litt tilbakeholden rolle i støtten til Ukraina. Alliansen har kun gitt og koordinert ikke-dødelig støtte – eller litt forenklet: ikke våpen og militær trening. Det er mulig at de allierte nå vil enes om å styrke NATOs rolle. Det er gode argumenter for å gjøre det. Én god grunn er at dersom Trump igjen blir president i USA, så er det bedre at NATO står for den internasjonale koordineringen USA i dag har ansvar for – slik at Trump ikke kan avvikle den med et pennestrøk.
Verdier og interesser
NATOs ‘myke’ støtte til Ukraina så langt gir imidlertid en anledning til å vise et eksempel på at NATO dreier seg om mer enn bare militære styrker og våpen. Demokratiske verdier står sentralt i Atlanterhavstraktaten, som starter:
De stater som er parter i denne traktat bekrefter påny sin tro på formålene og grunnsetningene for De forente nasjoners pakt og sitt ønske om å leve i fred med alle folk og alle regjeringer. De er besluttet på å trygge sine folks frihet, felles kulturarv og sivilisasjon, som er bygd på grunnsetningene om folkestyre, individets frihet og rettens herredømme.
Artikkel 2, som har tilnavnet den canadiske artikkel gitt at det var Canada som fremmet forslaget om den, tar dette videre: «Partene vil bidra til den videre utvikling av fredelige og vennskapelige mellomfolkelige forhold ved å styrke sine frie institusjoner, ved å skape enda bedre forståelse av de grunnsetninger som disse institusjoner bygger på, og ved å fremme vilkårene for stabilitet og velferd.»
Selv om det både historisk (Portugal og Hellas) og i dag (Ungarn og Tyrkia) er NATO-land som ikke kan karakteriseres som særlig demokratiske, er verdiene og det som står i traktaten viktig for NATO og NATO-land. De fleste NATO-land har en egeninteresse i å forsvare demokratiske verdier og den liberale, regelbaserte verdensorden som vokste frem etter Andre verdenskrig. Demokrati og godt styresett er følgelig sentrale krav og forventninger som stilles til land som ønsker å bli medlemmer av NATO. Det gjelder også Ukraina.
Godt styresett
Både NATO som organisasjon og flere NATO-land har i mange år støttet Ukraina i innsatsen for å styrke demokratiet og sikre godt styresett. Korrupsjon er et stort samfunnsproblem i Ukraina og ett som i verste fall kan undergrave den internasjonale støtten til landet. Norge er ett av landene som bistår Ukraina. Et tidlig eksempel på dette er oversettelsen av en håndbok om integritet til ukrainsk (engelsk utgave her).
President Volodymyr Zelenskyj har lagt stor vekt på korrupsjonsbekjempelse, og Ukraina har øyensynlig gjort fremskritt i senere år. Mye gjenstår imidlertid og i fjor ble Forsvarsmateriell, som har ansvaret for anskaffelser til det norske forsvaret, utpekt til å lede NATOs arbeid med å utvikle en ukrainsk forsvarsmateriellorganisasjon. Den ukrainske enheten vil få en sentral rolle i å hindre korrupsjon i forsvarsanskaffelser.
Mer enn bare militært
Innsatsen for godt styresett i Ukraina er kun ett eksempel på at NATO er langt mer enn en militær forsvarsallianse. Å omtale NATO som det er ikke feil, men det er kun én del av bildet. Uten å se NATO som noe mer, kan man vanskelig forklare blant annet samarbeidet med land i Asia og Stillehavsregionen – et annet hett tema i alliansen om dagen, der et hovedmål er å samarbeide for å forsvare den internasjonale, regelbaserte rettsordenen mot kinesiske, russiske og andres forsøk på å undergrave den.
NATO er en allianse bygd på demokratiske verdier og selv om medlemsland synder mot disse verdiene, er de en viktig del av limet som holder alliansen sammen. Om NATO om fem år er en like dynamisk 80-åring, så vil jeg si det er fordi verdi- og interessefelleskapet som ligger til grunn for NATO er så sterkt at det – i verste fall – har overlevd nok en periode med Donald Trump som president i USA. Det skorter ikke på selvtilliten i Alliansen, som alt planlegger for 150-årsjubileet i 2099.
For videre lesing: