NATO: Et historisk øyeblikk i den Nordisk-baltiske regionen
Finlands medlemskap i NATO fra 4. april 2023, representerer et vannskille i nordisk og baltisk historie.
Ved å innlemmes i den samme militærallianse som sine naboer vil Finland bidra til en styrket avskrekking av Russland, en avskrekking som strekker seg nesten uavbrutt fra nordområdene til Svartehavet. De baltiske landene, som alltid har følt seg både sårbare og utsatt gitt sin geopolitiske plassering, har nå fått en ny og kapabel alliert i sitt nærområde. Men hvilke konkrete implikasjoner vil det finske NATO-medlemskapet ha for nordisk-baltisk sikkerhet og forsvar?
Finland har tross alt alltid vært en del av familien med vestlige liberale demokratier og siden landet ble medlem av EU har de også vært solid forankret i den europeiske sikkerhetsarkitekturen. I løpet av det siste tiåret har Finland styrket sitt bilaterale forsvarssamarbeid med NATO, USA og Sverige, og deltatt i det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Med andre ord vil det være lite nytt. Ingen har vært i tvil om hvor Finland ville stått om det brøt ut en konflikt mellom Russland og Vesten. Likevel vil det å bli et formelt medlem av NATO ikke bare være viktig politisk. Som et medlem av forsvarsalliansen vil Finland kunne benytte seg av nye konkrete militære løsninger som ikke tidligere har vært mulig utenfor alliansen.
Den finske presidenten Sauli Niinistö har uttalt at Finlands NATO-medlemskap ikke er komplett før Sverige også har blitt medlem av alliansen. Ansvaret for svensk NATO-medlemskap ligger nå hos Tyrkia. Det er et håp om at en ratifisering av Sveriges medlemskap kan finne sted etter valget i Tyrkia i mai, og før NATO-toppmøtet i Vilnius i juli. For den generelle sikkerheten og forsvaret av Sverige spiller ikke denne forsinkelsen stor rolle. Men, hvis NATO blir tvunget til å fortsette med sin forsvarsplanlegging med Finland, men uten Sverige, i lang tid blir dette stadig mer upraktisk. En for lang forsinkelse bør derfor unngås.
Finlands (og Sveriges) NATO-medlemskap innebærer muligheter til å tenke nytt og forbedre den nordisk-baltisk forsvarsstrukturen på, hvor landene kan utnytte hverandres styrker og kapasiteter mer effektivt enn tidligere. De nordiske og baltiske statene vil nå kunne stole på forsvarssystemene til sine naboer – vel vitende om at de ulike landenes kapasiteter også vil være tilgjengelige ved konflikt eller krig. Dette har vært den store mangelen i NORDEFCO til nå: landene kunne utvikle et forsvarssamarbeid, men ikke integreres i hverandres systemer og skape en fullverdig gjensidig sikkerhetsgaranti.
Hva kan vi forvente oss av den nordisk-baltiske NATO-utvidelsen? De nordiske luftforsvarssjefene har allerede blitt enige om å jobbe sammen for å utvikle en «evne til å operere sømløst sammen som én styrke». Luftforsvaret i de fire landene planlegger å ha felles luftkommando og kontroll, en fleksibel basepolitikk, dele situasjonsbilde i luften og ha felles luftutdanning, trening og øvelser. Dette samarbeidet kan også utvides til å muligens innebære felles luftvern, logistikk og vedlikehold, som ikke bare vil kunne spare kostnader, men enda viktigere; det vil kunne styrke den militære effekten av det nordiske luftforsvaret betydelig. Med en fremtidig flåte på rundt 250 moderne jagerfly (Danmark, Finland og Norge med F35, Sverige med JAS Gripen), vil det samlede nordiske luftvåpenet representere en styrket avskrekking mot Russland, og en meget kapabel styrke i europeisk forsvarssammenheng. Gitt mobiliteten og den lange rekkevidden til fly, vil dette også styrke NATOs forsvarskapasitet både i Baltikum og i nordområdene.
Samtidig vil utvidelsen også by på nye utfordring for NATO. Selv om nordområdene og Østersjøen i mange henseender er én felles nordfront, står også disse to regionene overfor ulike militære trusler. I nordområdene er Russlands strategiske ubåter og multifunksjonelle angrepsubåter NATOs hovedtrussel. Førstnevnte fordi de representerer en direkte trussel mot det amerikanske kontinentet, sistnevnte fordi de kan avskjære allierte kommunikasjonslinjer, og dermed hindre forsterkninger fra Amerika til Europa. I den baltiske regionen er hovedansvaret å beskytte befolkningssentrene rundt Helsinki og Stockholm, og til dels å forsterke de baltiske statene i deres opprettholdelse av suverenitet på land og til sjøs. Disse ulike oppgavene krever ulike planer og forberedelser, som ikke nødvendigvis vil være av felles interesse for alle landene. NATO-utvidelsen vil gjøre forsterkning av de baltiske statene mye enklere, ettersom NATO vil være sterkere representert til å kunne opprettholde sikkerheten i regionen. Sverige vil bekle en dobbeltrolle med betydelig kapasitet som kan støtte både nordområdene og Baltikum med landstyrker. Det finske og svenske sjøforsvaret vil også være avgjørende for å kontrollere og sikre maritim aktivitet i Østersjøen.
De noe ulike sikkerhetssituasjonene som nordområdene og Østersjøen byr på har også ført til en debatt om hvilket av NATOs hovedkvarter Finland og Sverige bør tilhøre. Norge er allerede underlagt Joint Force Command (JFC) Norfolk i delstaten Virginia i USA, mens Danmark er under JFC Brunssum i Nederland. De nordiske forsvarssjefene har uttalt at de ønsker å stå under en felles kommando, men det finnes gode argumenter for å tilhøre begge hovedkvarterene. Båndene til USA og forsterkninger fra vest taler til fordel for Norfolk, mens alliert støtte til de baltiske statene kan peke mot Brunssum. Imidlertid er ikke Norfolk helt ferdig oppsatt som en JFC ennå, mens også Brunssum har begrenset kapasitet. Samtidig er det er en pågående debatt om hvordan NATOs kommandostruktur skal se ut. Dette spørsmålet er allerede noe politisert – som kommandostruktur og hovedkvarter alltid er i NATO – men i bunn og grunn bør dette avgjøres av NATOs forsvarsplanleggere ut ifra militære vurderinger. Samtidig er det fra et sikkerhetspolitisk ståsted en viss bekymring for hva eventuelle operasjonelle «grenser» internt i Norden kan bety. Derfor vil nok denne debatten pågå en stund. Men uavhengig av utfallet må man huske på at alle NATO-land og regioner tilhøre én kommando (SACEUR) dersom det oppstår konflikt eller krig bryter ut.
Alt i alt vil den nordiske NATO-utvidelsen stabilisere både Østersjøen og nordområdene ytterligere, ettersom kriseforebygging og krisehåndtering skal styrkes gjennom NATO. Tiden for «Nordisk balanse» er for lengst over og de nordeuropeiske demokratiene er mer samlet enn noen gang tidligere i historien. Det er virkelig et historisk øyeblikk.