Nato med Jens i Vilnius
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg har takket ja til en fjerde forlengelse av jobben som Alliansens leder. På toppmøtet i Vilnius 11. – 12. juli, vil statslederne i Natos nå 31 medlemsland gi sin formelle tilslutning til et tiende år for Stoltenberg. Han vil da bli sittende til 1. oktober 2024 og lede Alliansen under dens 75-års jubileum i Washington DC neste sommer.
Vilnius-toppmøtet blir det tredje siden Russlands brutale angrep på Ukraina 24. februar 2022. Alliansens medlemmer er fortsatt ikke ferdig med å tilpasse seg den nye, langt mer kritiske sikkerhetspolitiske situasjonen Europa står overfor. En sentral utfordring for Generalsekretæren er å få samlet alle 31 allierte om en felles forståelse av trusselbildet og å fastholde en enhetlig linje som viser Russland (og Kina) et handlingsdyktig, sterkt og samstemt Nato.
I Vilnius står fem sentrale saker på dagsorden. Først Tyrkia og Ungarns manglende ratifisering av Sveriges Nato-medlemskap. Deres motstand til en utvidelse med Sverige vil ikke kunne vare evig. Likevel har Stoltenbergs lange og tålmodige diplomati overfor Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan hittil vært uten suksess. Ankara ønsker trolig gjenytelser som andre enn Stoltenberg må gi. I forkant av Vilnius-toppmøtet foregår nye forsøk på å finne en enighet mellom partene. Resultatet er fortsatt uvisst. Det neste punktet på dagsorden i Vilnius er implementeringen av Madrid-toppmøtets beslutninger om å styrke Natos avskrekking og kollektive forsvar, spesielt på Østflanken. Dette innebærer en militær snuoperasjon som krever deltakelse av alle allierte i en innsatsstyrke på 300 000, hvorav 100 000 skal være kampklare innen ti dager. De resterende skal være klare innen 30 dager. Denne snuoperasjonen er enormt ressurskrevende. Derfor er den tredje saken på dagsorden medlemmenes lovnad fra Wales-toppmøtet i 2014, om å øke forsvarsbevilgningene til 2 % av BNP innen 2024. Slik Stoltenberg understreket i Oslo sent i mai, blant annet i samtale med Atlanterhavskomiteen, er 2 %-målet ikke lenger sett som et tak, men et gulv for fremtidig forsvarsutgifter. Et fjerde punkt til diskusjon vil være Alliansens rolle i andre regioner enn Europa, som i Sørøst-Asia overfor Kina og sør for Middelhavet overfor ustabile stater med flyktningestrømmer og terrortrusler som konsekvens. Et langt større Nato huser et bredere trusselbilde og må som det står skrevet i det nye strategiske konseptet fra 2022 «sikre kollektivt forsvar basert på en 360 graders tilnærming».
Det siste og vanskeligste tema er Ukrainas fremtid og mulige medlemskap i Alliansen. Natos dilemma er for det første å sikre at Ukraina ikke taper krigen, men helst vinner den uten at Alliansen selv blir dratt inn i krigen mot verdens største atomvåpenmakt. For det andre må Natos statsledere gi Ukraina et svar på landets medlemskapssøknad og et realistisk og omforent veikart for hvordan landet kan knyttes militært og politisk tettere til Alliansen med fullt medlemskap som endestasjon. Noe årstall for et slikt ligger ikke på bordet. Derimot vil spørsmålet om sikkerhetsgarantier for Ukraina – fra Alliansen eller bilaterale - måtte diskuteres. Uansett utfall av krigen i Ukraina, vil Nato måtte forholde seg til et langt farligere, uforutsigbart og ustabilt Russland. Det har Wagner gruppens bisarre marsj mot Moskva denne sommeren vist med tyngde.
Den 4. april 2024 fyller Nato 75 år. Alliansen er ikke som andre 75-åringer. Det er heller ikke Natos ubestridte generalsekretær Jens Stoltenberg. Jens har sterk støtte fra USAs President Joe Biden som har bedt ham om å fortsette. Ingen allierte har motsatt seg dette. Han nyter tillit blant samtlige statsledere, tilbyr forutsigbarhet og har en sjelden begavelse til å finne frem til kompromisser. Han kjenner de fleste statsledere godt og har en spesiell evne til å få dem i tale, og til å samsnakke. Treningen fikk han hjemme; åtte år med Arbeiderpartiets aller første koalisjonsregjering, hvor både SV og Senterpartiet forble på sin post under hans ledelse. Mange kommentatorer peker da også på at hans fremste egenskap som generalsekretær har vært evnen til å holde Nato samlet, selv med Donald Trump som president i Natos viktigste og i realiteten uunnværlige medlemsland. Men Stoltenbergs tiende år som generalsekretær kan raskt vise seg å bli det mest utfordrende, med krig i Europa og en amerikansk presidentvalgkamp rundt hjørnet, som igjen kan bringe Donald Trump til det hvite hus. Derfor kan beslutningene fra sommerens Vilnius-toppmøte vise seg å bli helt sentrale for Alliansens fremtidige militære og politiske styrke, samhold og virkemåte.
Følg toppmøtet på Natos Public Forum her: