NATOs toppmøte og støtten til Ukraina - Nok til å «skremme» Putin?

Den 8. juli, dagen før NATOs toppmøte begynte i Washington, valgte Putin å sende både en hilsen og en utfordring til de 32 statslederne. Dette skjedde i form av et særlig storstilt missilangrep mot flere steder i Ukraina, men den totale ødeleggelsen av barnesykehuset i Kyiv har fått størst oppmerksomhet. Dette er en kraftig påminnelse om at ingen krigsforbrytelser er for groteske sett med Putins øyne. Den ukrainske nasjonen skal terroriseres til underkastelse og utviskes fra kartet. Og signalet til NATO og Vesten er at Putin rett og slett ikke respekterer alliansen. Putin kommuniserer tydelig at "jeg gjør som jeg vil og jeg tror ikke dere har ryggrad til å hindre meg". Dette budskapet understøttes også av russiske sabotasjeaksjoner i vestlige land og planer om å ta livet av vestlige industriledere.

Rent generelt er utfordringen hvordan NATO nå skal opptre for å oppnå større respekt i en stadig mer ustabil verdenssituasjon. Likevel, det ene store spørsmålet når støvet har lagt seg i Washington er om NATO nå foretar seg noe som kan endre persepsjonene i Kreml, noe som gjør at Putin tenker at denne krigen kommer Russland ikke til å vinne? Det ville være sterkt ønskelig å kunne gi et entydig og klart JA på dette spørsmålet, men slik er det dessverre ikke. Det vil kreve at to forhold endrer seg tydelig i russisk disfavør. For det første må effekten av de russiske missilangrepene reduseres kraftig og for det andre må den «krypende» russiske fremgangen på bakken stoppes, og deretter reverseres.

Dessverre ble ikke NATOs toppmøte noen «kioskvelter». Både deltagere og media har vært mer opptatt av Bidens alder, og om han burde bli fratatt bilnøklene, enn Russlands krig mot Ukraina. Og den økende sannsynligheten for at Trump blir gjenvalgt har hengt som en mørk sky over den amerikanske hovedstaden. Dog, Ukraina vil få flere luftvernsystemer og avansert artilleriammunisjon, flere Abrahams stridsvogner and Bradley stormpanservogner, og andre ting som det er et akutt behov for. Likevel, strategien med bare å skyte ned russiske enkeltmissiler kommer ikke til å snu tidevannet. USA kom ikke opp med en generell åpning for å bruke ATACMs missilene mot alle typer mål inne på russisk område. Det er helt nødvendig å ødelegge russisk militær infrastruktur som understøtter terrorbombingen. Så lenge dette ikke skjer vil russiske missilangrep være et kjempestort problem for Ukraina.

NATO vil støtte Ukraina med 40 milliarder euro innen neste år, noe som er en solid sum med penger. Likevel, dette innebærer ingen økning utover tidligere løfter, og det er heller ikke klart hvem som skal betale hvor mye, og det faller klart etter ønsket om et fast årlig beløp på 40 milliarder som over fem år ville gitt 100 milliarder. Forutsigbarheten er her vesentlig mindre. Det skal opprettes en NATO-Ukraina kommando for å koordinere militær støtte og trening, noe som er positivt. F-16 vil fly denne sommeren, men ikke som en konsekvens av toppmøtet. Det kommer ikke noen skikkelig umiddelbar militær styrking av Ukraina som en konsekvens av toppmøtet, ikke noe som ryster Kreml i grunnvollene.

Ja, det finnes en teoretisk «bru» til medlemskap for Ukraina i NATO og ordet «irreversibelt» brukes om lovnaden om et fremtidig medlemskap. Men alle vet at det kreves konsensus for å ta opp nye medlemmer og det betyr at denne lovnaden ikke er verdt spesielt mye. 20 NATO-land har undertegnet sikkerhetsavtaler med Ukraina bilateralt, men ingen av disse inneholder noen artikkel V garanti.

Rent overfladisk høres det bra ut at 23 av 32 medlemmer har nådd 2% av BNP til forsvarsformål, men det betyr at omtrent en tredjedel ikke gjør det. Videre er det slik at blant mange av dem som har nådd målet har de bare hårfint «gått over listen» uten å rive. Både Stoltenberg og lederen av NATOs militærkomité har flere ganger uttalt at bare å fylle opp alliansens egne forsvarsplaner med relevante stridskrefter vil helt klart kreve mer enn 2% av BNP årlig. Målet nå er åpenbart at alle må komme seg opp på 3%, og det fort.

Det må dessverre konkluderes med at NATOs toppmøte i Washington ikke var i nærheten av å komme opp med noe som kunne endre de strategiske kalkulasjonene i Kreml, og overbevise Putin om at denne krigen kan Russland ikke vinne. NATO kunne innført at den ukrainske ambassadøren til alliansen fikk en observatørrolle i Det nordatlantiske råd, at Ukraina kunne bekle sivile og militære stillinger i strukturen, og at alle restriksjoner på bruk av langtrekkende våpen mot mål i Russland ble opphevet og Tyskland kunne blitt presset til å levere TAURUS-missilet. Dette til sammen kunne gjort at Putin ville følt seg mer «ukomfortabel» enn han gjør i dag, men nå tenker han nok at her var det lite nytt egnet til å skremme ham. Hilsningen han sendte på mandag i form av missilangrepet på barnesykehuset i Kyiv ble ikke besvart på noen som helst måte. Det er bare å fortsette som før. Ingenting fra NATO som tilsier at alliansen begynner å bli kraftig lei av en storstilt folkerettsstridig krig og stadig nye groteske krigsforbrytelser.