Nordens plass i Kinas nye æra?
Ukens analyse er skrevet av Bjørnar Sverdrup-Thygeson, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), og handler om Norden-Kina relasjoner. Hvordan har de nordiske land forholdt seg til Kinas vekst, og hvilke ringvirkninger ligger i vente for Norden i den nye kinesiske æra?
Knapt året etter at norske myndigheter er ute av kineserens fryseboks har Xi Jinping nylig erklært til den 19 partikongressen at Kina er på vei inn i en ny epoke. Denne tredje epoken siden folkerepublikkens grunnleggelse, vil være den hvor Kina gjeninntar sin posisjon som global stormakt. Alle trender peker mot at verdens største økonomi snart vil være ikke-vestlig og ikke-demokratisk, for første gang siden Karl Johan var brödrafolkens konung. Hvordan har de nordiske land forholdt seg til denne historiske omskiftningen, og hvilke ringvirkninger ligger i vente for Norden i den nye kinesiske æra?
Kinas gjenreisning som en global stormakt har ringvirkninger som strekker seg over det eurasiske kontinentet til den skandinaviske regionen, og har stilt de utenrikspolitiske etablissementene i de fem nordiske landene ovenfor et nytt sett med utfordringer og muligheter. Kinesisk utenrikspolitikk har i de senere år utgjort en unormalt stor del av den offentlige samtalen i Norge, av åpenbare årsaker. Det er imidlertid også gode grunner til å heve blikket, og se på hvordan våre nordiske naboer har igjennom gjentakende debatter har søkt å håndtere sitt forhold til Beijing.
Ulike nordiske land har trukket på til dels ulike politiske tradisjoner i å definere seg i forhold til Kina, med til dels ulikt resultat; Danmark har kommet på Kinas liste over betrodde panda-partnere etter å ha gjort avbikt for et tidligere Dalai Lama besøk, mens Norge har gått igjennom et halvt tiår i fryseboksen. I en ny bokutgivelse sammen med nordiske kolleger illustreres det hvordan de nordiske landene har slitt med å balansere økonomisk realpolitikk og verdiorienterte standpunkter.
I korthet kan man dog spore en del felles dilemmaer i de nordiske landenes posisjoner. Som små land i en usikker verden har de nordiske landene vært spesielt investert i den åpne, liberale verdensorden, og dets tilhørende politiske institusjoner. Den liberale konsensus om sammenfall mellom økonomisk vekst og politisk pluralisme, har imidlertid blitt grunnleggende utfordret av Kinas kunststykke med å utvikle seg til et økonomisk maktsentrum uten å samtidig reformere sitt leninistiske ettpartisystem. Kløften mellom interesser og verdier sprenges dermed dypere.
Etter den 19 partikongressen ser det ut til at dette fundamentale dilemmaet forsterkes. På den ene siden, som Kinas ambassadør til Norge ganske riktig har pekt på, innebærer viljen til å endre Kinas vekstmodell i en mer sosialt inkluderende og miljøvennlig retning et økt potensiale for norsk næringsliv i Kina. På den andre siden har kommunistpartiets politiske kontroll over kineserne, og Xi Jinpings kontroll over partiet, blitt strammet ytterligere til.
Samtidig har dog også Beijing påtatt seg en mer konstruktiv rolle internasjonalt, spesielt i forhold til verdenshandel og klima, som begge er nordiske kjerneinteresser. De nordiske land har dermed mye til felles i spørsmålet om strategiske avveininger overfor Kina i en kompleks global posisjon. Ett resultat av dette er at de nordiske landene i økende grad har søkt å diskutere sin Kina-politikk i fellesskap, noe også Kina har stilt seg positiv til. Økt nordisk koordinering er allerede et gammelt samtaletema i forhold til EU, USA og NATO. Kina vil i økende grad også bli et tema i den intra-Nordiske samtalen.
Anbefalt videre lesning:
Jerker Hellström (2016). "China’s Political Priorities in the Nordic Countries: from technology to core interests" NUPI Policy Brief, 12.
Bjørnar Sverdrup-Thygeson & Jerker Hellström (2016). "Norden og Kina: En ukoordinert kvintett? De Nordiske landenes forhold til Kina"Internasjonal Politikk, 74, 3: 1–7. Se også resten av temanummeret her.
Institute for Security & Development Policy (2016). "Sino-Nordic Relations: Opportunities and the Way Ahead"
Ulf Sverdrup (2016). "Nordisk renessanse" Dagens Næringsliv.
Nordic Council of Ministers (2015) "Strategy for International Branding of the Nordic Region 2015-2018"
"Joint Press Release - Strengthening Sino-Nordic Cooperation"
Bjørnar Sverdrup-Thygeson er forsker ved NUPI.