Nordområdene i 2021: Sikkerhetspolitikk og Arktisk Råd

Stormakten Norge

I forrige uke kom Norges første stortingsmelding om nordområdene på nesten ti år. Nordområdene er stormaktspolitikk. I Arktis møter vi land som er større og mektigere enn oss, som Russland, USA og Canada. Land utenfor regionen, som Kina, Frankrike, India retter også blikket mot nord og vil bruke Arktis som en arena for utenrikspolitisk innflytelse og symbolpolitikk.

Nordområdene i 2021 vil som i 2020, være preget av sikkerhetspolitikk og spenning. Vi har sett økt militær øvelsesaktivitet i våre nord- og nærområder fra Nato-allierte og fra Russland. USAs ledere har vært harde i klypa og advart mot både Kina og Russland i nord. Dette vil ikke endre seg med Biden som president.

Forsvaret er bekymret for den økte militære aktiviteten rett utenfor kysten vår og for at Kina øker spionasje- og etterretningsaktivitet i nordområdene. Løsningen er å engasjere våre allierte, først og fremst USA, til å være aktive i havområdene langs Nord-Norge. Dette provoserer Russland. Det russiske utenriksdepartementet gikk nylig hardt ut mot Norge for å føre en «antirussisk politikk». Dette kom etter at debatten hadde rast i Tromsø om man burde la amerikanske atomubåter legge til kai utenfor byen. Russland er samtidig vårt naboland, som vi bør må ha et konstruktivt forhold til.

Dette er situasjonen en ny nordområdemelding skal håndtere. Utenriksminister Ine Eriksen Søreide kan ikke endre disse dynamikkene eller fjerne truslene på egenhånd. Forsvarsminister Frank Bakke Jensen skulle vel helst ønske at han slapp å ta stilling til amerikanske atomubåter i Tromsø. Det meldingen gjør, derimot, er å løfte fram disse problemstillingene og få fram kompleksiteten i dem. Verden er ikke sort-hvitt, heller ikke i nordområdene. Dette kommuniseres i stortingsmeldingen, som i så måte er like mye myntet på et utenlandsk publikum som et norsk.

Arktisk Råd

Når det internasjonale samarbeidet i Arktis blir løftet fram, er det ofte Arktisk råd man viser til. Det samme budskapet finner vi i stortingsmeldingen. Hva som blir gjort i dette samarbeidsforumet er likevel mindre kjent. Til tross for at ambisjonene i samarbeidet ikke alltid har blitt innfridd, framstår Arktisk råd som den viktigste premissleverandøren for en aktiv og kunnskapsbasert debatt om utfordringene i nord. Beslutningene som fattes i rådet er ikke juridisk bindende og enkelte har hevdet at Arktisk råd ikke er et effektivt organ. Det er ikke en presis analyse. Kunnskapen som produseres i arbeidsgruppene, og hvor man på bakgrunn av denne kunnskapsproduksjonen utformer mer eller mindre presise anbefalinger, er rådets viktigste output.

Norge skal ta over formannskapet av Arktisk råd i 2023. I meldingen blir dette samarbeidet omtalt i positive ordelag. Det viktige for Norge nå er å arbeid med en klar strategi for hvordan arbeidet ytterligere styrkes. Meldingen legger til rette for dette, men her har man et mulighetsrom, som fortjener forsterket oppmerksomhet i de nærmeste årene.

Inn i et valgår

I tillegg til de internasjonale dimensjonene er nordområdepolitikk nettopp det: politikk. Med under ett år til stortingsvalget må en ny melding om nordområdene også leses inn i en politisk kontekst.

Det var den rød-grønne regjeringen som i 2005 løftet nordområdene opp på den nasjonale agendaen. Jonas Gahr Støre lever fortsatt godt på ryktet som nordområdeentusiast, på tross av at Senterpartiet fosser frem i nord. Tidligere i høst la Arbeiderpartiet frem sin egen nordområderapport, hvor de nå omtaler dette som «vårt viktigste fredsprosjekt».

Solberg-regjeringen har blitt kritisert for at luften gikk ut av nordområde-ballongen da de overtok i 2013. Nå skal det sies at både oljepris og forholdet til Russland krasjlandet i 2014, måneder etter at regjeringen tiltrådde.

Nordområdemeldingen av 2020 legger mer vekt på næringsliv og verdiskaping enn tidligere meldinger og strategidokument. Regjeringen ønsker å fremheve sammenhengen mellom utdanning, kultur, infrastruktur, verdiskaping og de strategiske utfordringene i nord. Kanskje heller ikke så rart ettersom situasjonen utenrikspolitisk er mer anspent enn på lenge. Samtidig skulle man tro at nettopp derfor trengs det også utenriks- og sikkerhetspolitiske tiltak?

Problemet er at det er ikke så mye å vinne på en stortingsmelding om nordområdene. Det er derimot lett å bli kritisert. Mange nordnorske ordførere, bedriftsledere og forskere har vidløftige ønsker og krav. Nordområdene vil fortsette å være den delen av Norge hvor lokalpolitikk møter verden, og regionale tiltak kan få utenrikspolitiske konsekvenser. Derfor har vi en egen nordområdepolitikk.

Anbefalt videre lesning

Rottem, Svein Vigeland og Andreas Østhagen. 2020. «Biden i nord». High North News. 12.11.2020: https://www.highnorthnews.com/nb/biden-i-nord

Rottem, Svein Vigeland og Andreas Østhagen. 2020. “Russia’s new military focus on the Arctic”. The Security Times. Februar 2020: https://www.the-security-times.com/russias-new-military-focus-on-the-arctic/

Tidsskriftet Internasjonal politikk, vol 78 Nr 4 (2020): Fokus: Norge, nordområdene og utenrikspolitikk

Østhagen, Andreas. 2020. “100 Years of Arctic Geopolitics: The Svalbard Headache”. Center for Strategic and International Studies (CSIS), Washington DC: Rapport

Østhagen, Andreas. 2020. “Fish, not oil, at the heart of Arctic resource conflicts”. Arctic Yearbook 2020: 43-56

Andreas Østhagen er seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt og Nordområdesenteret.

Svein Vigeland Rottem er seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt og Bjørknes høyskole.

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristoffer@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.