Ny opptrapping i Øst-Ukraina

Den umiddelbare foranledningen ser ut til å være den ukrainske presidenten Zelenskijs beslutning om å stikke kjepper i hjulene for den ukrainske politikeren og forretningsmannen Viktor Medvedtsjuk. Det er innført sanksjoner mot hans bedrifter, og de tre pro-russiske tv-kanalene han eier får ikke lenger kringkaste. Medvedtsjuk har nå i et par tiår vært en av de viktigste pådriverne for at Ukraina heller skal søke partnerskap i øst enn i vest. I tillegg er konflikten personlig. Putin er gudfar for Medvedtsjuks yngste datter.

Ukrainas president Zelenskij la seg i utgangspunktet på en noe mer pragmatisk linje overfor Moskva enn sin forgjenger Porosjenko. Nå ser han imidlertid ut til å ha kommet til at dette hadde lite for seg. Det er en utvikling vi har sett før. Ukrainas andre president, Leonid Kutsjma, ble valgt på en pro-russisk plattform, men endte opp med å anbefale NATO-medlemskap for landet sitt. Selv president Viktor Janukovitsj, ofte omtalt som pro-russisk og nå bosatt i Moskva, ble etter hvert så bekymret for russisk dominans og innblanding at han ba om en assosieringsavtale med EU. Ukrainske ledere har ofte erfart at det ikke er enkelt å forbli samarbeidsvillig overfor russerne etter å ha møtt dem i reelle forhandlinger.

Ut over den tøffere linjen fra Kyiv kommer også forsikringene fra Washington om at Ukraina ikke står alene, og Bidens uttalelser om Putin som morder. Moskva har nok tenkt at det igjen er på tide å sette foten ned. Den økte militære aktiviteten i og rundt Donbas er derfor mest sannsynligvis ment som en påminnelse om at ingen vil komme noen vei i dette spørsmålet uten å respektere Russland og deres interesser.

Når det gjelder de russiske påstandene om at det er Kyiv som planlegger en offensiv, så er det vanskelig å si om dette bare er et påskudd eller et uttrykk for reelle bekymringer. Aserbajdsjans overraskende offensiv i Nagorno-Karabakh i fjor høst førte til mye debatt i Russland. Offensiven demonstrerte at det ikke finnes bare politiske men også militære løsninger på fastfrosne konflikter. Det er ikke umulig at en del i Moskva frykter at Aserbajdsjans relative suksess i Nagorno-Karabakh kan ha satt griller i hodet på ukrainerne, og at det derfor er behov for å helle litt kaldt vann i blodet deres.

Med mindre opptrappingen skulle føre til en ikke-intendert eskalering, kan vi forhåpentligvis unngå full krig også denne gangen. Konflikten blir imidlertid ikke løst. Moskvas krav er at utbryterrepublikkene gjenintegreres i Ukraina med vetorett i viktige innenrikspolitiske og utenrikspolitiske spørsmål. Dette kan Putin vanskelig gå bort fra uten å miste ansikt, og det er så og si umulig å akseptere for Zelenskij. Han vet, at hvis dette skulle skje, så er det ikke er de lokale lederne in Donbas som får en hånd på rattet i Kyiv. Det er Putin selv. Hva vil vitsen med uavhengigheten være da?

Videre lesning

Rumours of War: Another Russian Surprise in Ukraine? https://icds.ee/en/rumours-of-war-another-russian-surprise-in-ukraine/

Russia's Military Buildup Near Ukraine Is an Intimidation Tactic https://www.russiamatters.org/analysis/russias-military-buildup-near-ukraine-intimidation-tactic

What the West Gets Wrong About Russia’s Intentions in Ukraine https://carnegie.ru/2019/12/11/what-west-gets-wrong-about-russia-s-intentions-in-ukraine-pub-80581

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristoffer@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.