Hopp til hovedinnhold
Ukens analyse

Økt fransk involvering i Ukraina-krigen

Franck Orban, Førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold (HiØ)
Foto: Davric, Wikimedia Commons

Den franske leveransen av de lettpansrede rekognoseringskjøretøyene AMX-10 RC har ført til debatt blant flere NATO-land, som nå har måttet ta stilling til leveranse av langt tyngre kjøretøy og stridsvogner til Ukraina i tiden fremover.

USA har allerede besluttet å sende 50 Bradley stormpanservogner, Storbritannia har tidligere besluttet å levere 40 av sine pansrede kjøretøy CVR(T) og Tyskland vil donere omkring 40 av sine Marder stormpanservogner, men presset på sistnevnte om å sende stridsvogner av typen Leopard 2 øker nå etter Polens beslutning om å sende den tyskproduserte stridsvognen. Førstkommende fredag skal Nato-forsvarsministrene og høye militære fra mange land møtes på den amerikanske basen i tyske Ramstein, der USAs forsvarsminister Lloyd Austin vil diskutere utviklingen i krigen og legge frem amerikanske holdninger. Her er det ventet flere beslutninger om å øke leveransen av tungt materiell til Ukraina fremover, ikke minst vil presset på Tyskland øke.


President Macron har flere ganger blitt kritisert for sin håndtering av Ukraina-krigen. En fransk oppfordring om ikke å ydmyke Moskva dersom Russland skulle tape krigen mot Ukraina - og senere om å gi Russland varige sikkerhetsgarantier etter at krigen er slutt -, vekket skepsis i EU og NATO. De ukrainske myndighetene forstod heller ikke hvorfor Paris fortsatt var i dialog med Putin, samtidig som de franske leveransene av avanserte våpensystemer stadig økte. Utviklingen de siste ukene tyder på at Frankrike har tatt innover seg kritikken. Tonen overfor Moskva er langt mer kritisk, samtidig som Paris trapper opp sitt engasjement i krigen ved å levere franskproduserte pansrede kjøretøy. Det vil ikke avgjøre krigens utfall, men kan bidra til å endre styrkeforholdet mellom ukrainerne og russerne på bakken.

Den franske presidenten forsøkte til siste stund å avverge Russlands invasjon av Ukraina, selv om han visste at Putin løy. Europas fremtidige sikkerhet vil tross alt avhenge av at man også kan forholde seg til Russland etter krigen. Han lyktes ikke med å hindre krigsutbruddet. Det ble ellers påstått i franske medier at rivaliseringen mellom sivil og militær etterretning kan ha bidratt til at man tolket faren for en fullskala krig feil i Paris, dette til tross for tilgang til amerikansk etterretning. Skepsisen overfor den sistnevnte kan ha bunnet i frykten for en reprise av FN-krisen i 2003, da USA løy for sine allierte for å legitimere et regimeskift i Irak. Sjefen for militær etterretning (DRM) General Videau ble raskt byttet ut etter invasjonen. Fransk UD skal på sin side ha vært klar over at en invasjon av Ukraina var like rundt hjørnet, uten å klare å overbevise Elysée-palasset med det. Macrons utspill fra 3. desember 2022 på TV-kanalen TF1 om å gi Russland «varige sikkerhetsgarantier for sin sikkerhet» vitnet trolig om et siste forsøk på å klamre seg fast til meglerrollen. Macrons utspill ble ikke godt mottatt, og ble uttalt omtrent samtidig som nyheten om økte franske leveranser av offensive våpensystemer til Ukraina. En slik tvetydighet skadet presidentens rykte, franskmennenes posisjonering i krigen og landets tyngde i debatten om EUs fremtidige forsvar.


De siste ukene har president Macron endret kurs

Den franske presidenten uttaler seg nå langt mer kritisk om Putin, samtidig som støtten til Ukraina virker mer uforbeholden. I en telefonsamtale med president Zelenskyy 11. desember 2022 slo han fast at Frankrike ville støtte Ukraina så lenge landet trengte det, og støtten ville fortsette frem til ukrainerne får tilbake sin fulle suverenitet og territorielle integritet. På giverlandskonferansen som franskmennene gjestet i Paris 12. desember fordømte den franske presidenten russernes kyniske strategi om å ødelegge sivil infrastruktur for å tvinge ukrainerne i kne, samtidig som han ga sin støtte til president Zelenskyys fredsplan på ti punkter. I sin nyttårstale til det franske folket 31. desember gikk Macron så langt som å si at Frankrike vil støtte Ukraina helt til seieren og vil bidra i å bygge opp «en varig rettferdig fred» for ukrainerne.

Den 5. januar 2023 kom nyheten om at Frankrike vil levere AMX-10 RC til Ukraina. Dette er et lettpansret rekognoseringskjøretøy som ikke kan måle seg med tyngre stridsvogner og ikke vil være noen form for «game changer» på bakken. En AMX-10 RC forflytter seg derimot raskt og har en kanon på 105 millimeter som gir mer ildkraft enn lignende stormpanservogner på markedet. Dette tiltaket koster heller ikke de franske skattebetalerne mye penger, ettersom modellen er under utfasing og blir avløst av Jaguar-modellen. Men beslutningen sender et viktig signal om at Frankrike - som ellers øker leveransen av mobile artillerienheter av typen CAESAR og vurderer å levere MAMBA-luftvernsystemet i tillegg til CROTALE NG-luftvernsystemet – trapper opp sin involvering i støtten til Ukraina. Leveransen av et titalls franske AMX-10 RC innen midten av mars betyr at minst én vestlig produsert stridsvogn vil delta i kamphandlinger i Ukraina. Det franske initiativet ble lagt merke til innenfor EU og NATO-systemet fordi det tvinger samtlige medlemmer til å ta stilling til eksporten av tunge stridsvogner til Ukraina. Spørsmålet er mest aktuelt for Tyskland, som utstyrer forsvaret til 20 europeiske land sine med Leopard 2 stridsvogner.


Det franske initiativet skaper ringvirkninger

Dagen etter den franske kunngjøringen om AMX-10 RC viste USA og Tyskland seg villige til å levere lignende typer panservogn som den amerikanske Bradley og tyske Marder. Den 9. januar 2023 kom nyheten om at britene også vurderte å levere tunge stridsvogner av typen Challenger 2. Kun to dager senere kunngjorde Polen at de, med godkjenning fra Tyskland, var villige til å levere noen av sine Leopard 2 stridsvogner som en del av en internasjonal koalisjon. Skal krigen vippe i ukrainernes favør i løpet av vinteren, må fleksibiliteten og farten økes, for å utnytte vinterforholdene. Den franske leveransen av AMX-10 RC og av 20 pansrede APC-Bastion, hvorav sistnevnte er et personellkjøretøy, bidrar til det.

Om slaget derimot skal avgjøres i løpet av første halvdel av 2023, vil man bli nødt til å sette inn tyngre stridsvogner. Ukrainas forsvarssjef Valerii Zaluzhnyi sa i desember 2022 i et intervju i The Economist at Kyiv - i tillegg til 700 stormpanservogner og 500 haubitser - trenger 300 stridsvogner for å beseire de russiske styrkene. Tyske Leopard 2 er uten tvil første prioritet for alle. Etter å ha fått avslag fra tyskerne før jul, henvendte den ukrainske statsministeren Denys Shmygal seg til Paris for å be om noen av de 220 franske Leclerc-stridsvognene. Forespørselen er under vurdering. Franskmennene vet at de kommer til å spille andrefiolin i forhold til Tyskland i «stridsvognskoalisjonen» som nå bygges opp. Skal de fortsatt anses som en seriøs militær aktør i Europa, kan svaret neppe bli et nei.

For videre lesing anbefales: