Hopp til hovedinnhold
Ukens analyse

Økte trusler mot Norge

Arne Bård Dalhaug, SENIORRÅDGIVER VED DNAK OG PRESIDENT I NORGES FORSVARSFORENING

I forrige uke la alle våre tre hemmelige tjenester frem sine vurderinger av de mange truslene som etter deres mening er rettet mot Norge og NATO. Over de siste 3-4 årene er tonen i alle disse tre dokumentene skjerpet i betydelig grad; Norge trenger virkelig å ta inn over seg at også vi lever i en ganske voldsutsatt del av den globale landsbyen. De tre rapportene som legges frem er omfattende og bør absolutt leses i sin helhet. Dette er kun en kortfattet vurdering av det som E-tjenesten, PST og NSM kom med. Undertegnete har lagt vekt på det de tre sjefene valgte å fremheve i sine innledende presentasjoner. Nederst på siden er lenkene til fremleggelsen og de tre dokumentene. Alle er omfattende og kan lastes ned som PDF eller lyttes til som podkast.

Etterretningstjenesten legger vekt på at trusselen mot Norge generelt har økt og at vi alle lever i en farligere verden. Særlig er bekymringen rundt atomvåpen økende. Russlands totalt uansvarlige omtale av kjernevåpen, den stadige moderniseringen av disse og også Kinas omfattende opprustning av tilsvarende våpen er egnet til å skape stor bekymring. Dette forsterkes av at neste år går nye START ut, dvs. avtalen som regulerer det totale antallet strategiske atomstridshoder USA og Russland kan ha. Kina har gjort det klart at de ikke kommer til å være med på noen ny avtale. Slik den geopolitiske situasjonen i dag fremstår virker det lite sannsynlig med en ny avtale som begrenser antallet strategiske kjernefysiske stridshoder. Dette utviklingstrekket vil ytterligere øke viktigheten av nordområdene og Arktis.

Trusselen mot undersjøisk infrastruktur er økende, både mot gassrørledninger og kommunikasjonskabler. Russland har satset mye på å bygge opp kapasiteter til å kunne angripe disse. Sabotasjetrusselen generelt har blitt mye mer tydelig og det anslåes at et sabotasjeangrep mot Norge i 2025 er sannsynlig. Dette kan gjøres relativt enkelt gjennom f.eks. å betale kriminelle til å utføre slike handlinger. Som en konsekvens av konflikten i Midtøsten er terrortrusselen mot Europa og Norge nå større enn på lenge. Avslutningsvis i sin presentasjon peker sjefen for Etterretningstjenesten på den utfordringen valgpåvirkning utgjør. Russland har utført slike operasjoner mot bl.a. Moldova.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er Norges nasjonale innenlands etterretnings- og sikkerhetstjeneste. PST har som oppgave å forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet mot nasjonens sikkerhet. Innledningsvis bekrefter også PST at sabotasjetrusselen er økende. Også land som Nord Korea og Iran omtales som en etterretnings- og terrortrussel. To norske statsborgere ble i 2024 arrestert for spionasje til fordel for Iran, Kina og Russland. PST advarer i tillegg mot proxy-aktører som er personer eller organisasjoner uten formell tilknytning til andre etterretnings- og sikkerhetstjenester eller andre myndighetsorganer, og som utfører ulike aktiviteter på oppdrag fra disse.

Russland øker stadig sin etterretningsaktivitet. Av særlig interesse er aktivitet relatert til vår støtte til Ukrainas frihetskamp, forhold som omhandler nordområdene, grenseområdene i Finnmark og Svalbard. Rent generelt er den strategiske betydningen av Arktisk økende. Russernes mulighet til å drive etterretningsarbeid i Norge er redusert gjennom langt færre havneanløp og utvisninger av etterretningsoffiserer ved ambassaden. Dette forsøker de å kompensere for gjennom bl.a. digital påvirkningsaktivitet, signaletterretning, cyberoperasjoner og rekruttering av kilder via digitale kanaler.

Etterretningstrusselen fra Kina er betydelig og økende. Kinesisk påvirkningsaktivitet vokser, og Kina forsøker å true til taushet kritiske røster også i Norge. Likevel forblir de viktigste kinesiske virkemidlene de økonomiske. Kinesiske aktører har over tid vist interesse for å utvikle bl.a. Kirkenes havn og etablere den som et transportknutepunkt i Arktis.

I Risiko 2025 beskriver Nasjonale Sikkerhetsmyndigheter (NSM) sårbarheter som trusselaktører kan utnytte i virksomheter og i samfunnet, og hvilken risiko dette innebærer. I rapporten peker NSM på hvordan myndigheter og virksomheter bør beskytte seg mot truslene som Etterretningstjenesten og PST beskriver i sine årlige trusselvurderinger. Det er m.a.o. en klar sammenheng i de tre tjenestenes samfunnsoppdrag.

NSM tydeliggjør at norske virksomheter står overfor alvorlige sikkerhetsutfordringer. For å beskytte seg selv – og felles nasjonale sikkerhetsinteresser – må både offentlige og private virksomheter iverksette nye og skjerpede tiltak. Rapporten er delt inn i kapitler som beskriver mange av de sårbarheter som finnes i moderne samfunn og hvordan man beskytter seg best mulige ved hjelp av ulike konkrete tiltak. Risiko 2025 har kapitler om f, eks. valgpåvirkning, moderne teknologi, hvordan man ubevisst gir fra seg viktige opplysninger på digitale flater og konkrete påminnelser om at både din mobiltelefon og bilen kan samle inn informasjon og kunstig intelligens gjør at store datamengder kan behandles effektivt.

Vi i Norge trenger virkelig å bli opplyst om all kunnskapen våre hemmelige tjenester sitter på. Det er et stort fremskritt at vi årlig får en ugradert oppdatering av de trusler vi står overfor.


For videre lesning: