På kanten av stupet i München?

Mens helikoptrene sirklet i lav høyde, helgetrafikken på indre ringvei gikk i stå og tungt bevæpnede politifolk hadde slått jernring rundt flere kvartaler i det sentrale München, var omkring 500 representanter fra verdens utenriks- og sikkerhetspolitiske elite samlet i Hotel Bayerischer Hof denne helgen midt i februar.

Sikkerhetspolitikkens "Academy Awards" er Sikkerhetskonferansen i München blitt omtalt som av en tidligere amerikansk NATO-ambassadør. Sammenligningen kan begrunnes med at begge arrangementene har størst fokus på substansielt innhold fremfor show – men der stanser vel også de fleste likhetene.

Tidsmessig strategisk lagt til helgen etter NATOs forsvarsministermøte, for å tilrettelegge for amerikansk deltakelse – siden de allierte gjestene fra den andre siden av Atlanteren allerede er i nabolaget. Men her deltar også en rekke representanter fra land som ikke er med i alliansen – for eksempel Russland – som under Den kalde krigen var selve grunnen til at konferansen i 1963 ble etablert.

Senere, i 2007, var det her Russlands president Vladimir Putin holdt sin legendariske tale, hvor han langet ut mot USA og NATO, og ga en pekepinn mot hvor landets utenrikspolitikk var på vei.

Konferansen er i dag blitt en viktig internasjonal møteplass, hvor verdens mest betente konflikter diskuteres i paneldebatter på scenen, så vel som én til én og i mindre grupper på hotellrommene, i korridorene, samt i hotellets barer og restauranter.

Tidligere NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen har uttalt til nettstedet Politico at det som skjer på sidelinjen av konferansen gjerne kan være like spennende som det som skjer på hovedscenen. Og det skal være sikkert, for konferansen skal nemlig ha vært åsted for viktige fremskritt i forhandlingene om atomavtalen med Iran, som ble inngått i 2016.

Mottoet til årets konferanse var preget av dysterhet: "Til kanten av stupet - og tilbake?" Under åpningen snakket konferansesjef og diplomatveteran Wolfgang Ischinger om røde, blinkende varsellamper, om at demokrati og frihet – verdiene vi her i Vesten verdsetter aller høyest – er truet, og at selve den internasjonale orden som ble etablert etter andre verdenskrig er i faresonen.

Ischinger krevde så at deltakerne på konferansen måtte bidra personlig i møtene. Ifølge personer som bidrar til å arrangere konferansen, er alle deltakerne personlig invitert og/eller godkjent av Ischinger selv. Han behøver ikke å følge noen som helst protokoll, og står fritt til å invitere hvem han vil. Nettopp derfor byr konferansen på spennende, diplomatiske muligheter, mener flere av deltakerne.

Men helgen i München kunne imidlertid by på en lang rekke hendelser som man ikke akkurat ville karakterisere som fintfølende diplomati: For eksempel en polsk statsminister som snakket om jødiske holocaust-forbrytere, en israelsk statsminister som viste frem det som angivelig skulle være en del av en nedskutt, iransk drone og truet med krig, og en tysk utenriksminister som stilte spørsmål ved USAs pålitelighet.

Under konferansen kom også nyheten om at USAs spesialetterforsker Robert Mueller, som er satt til å granske påstandene om russisk innblanding i valget, la fram en omfattende tiltale mot 13 russere og tre russiske selskaper. Fra talerstolen i München fastslo Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, H.R. McMaster, at tiltalen inneholder "ubestridelig bevis", mens Russlands utenriksminister Sergej Lavrov beskyldte amerikanerne for å fare med "sladder".

Desto dystrere ble dermed også budskapet i konferansesjef Wolfgang Ischingers avslutningstale.

- Da jeg åpnet konferansen på fredag håpet jeg at vi kunne slette spørsmålstegnet i årets motto, men nå er jeg ikke helt sikker på om vi kan gjøre det, sa Ischinger.

Les mer om og fra Sikkerhetskonferansen her:

Frithjof Jacobsen, Atomkappløpet ingen vil ha, VG, 17. februar 2018

Frithjof Jacobsen, Tid for tungprat, VG, 18. februar 2018

Munich Security Report, To the Brink – and Back?, februar 2018

The Atlantic, Letters: Is the Munich Security Conference to Blame for the Void in International Relations?, mars 2018

Stian Eisenträger har en mastergrad i internasjonale relasjoner og en bachelorgrad i journalistikk, og jobber som utenriksjournalist i VG. Twitter: @stianeisen