Russlands nye kjernevåpenstrategi

Russland publiserte 2. juni et nytt offentlig tilgjengelig dokument med tittelen «Den Russiske Føderasjons Statlige Kjernefysiske Avskrekkingspolitikk». Hensikten med publikasjonen er å tydeliggjøre russisk strategi for bruk av kjernevåpen til potensielle motstandere – herunder NATO og Norge. Dokumentet bidrar til en delvis oppklaring av innholdet i denne strategien ved å klargjøre at kjernevåpen er, også for Russland, et virkemiddel de vil ty til kun i ekstreme tilfeller og i siste instans. Men som alle kjernevåpenstater kommuniserer også Russland at det ikke skal være mulig for en motstander å forutse når, hvordan og med hvilke kapasiteter Russland vil ty til kjernevåpen.

Russlands militærdoktriner i 2000 og 2010 var også akkompagnert av graderte versjoner av dette dokumentet. Det at Russland går til det skrittet og publiserer (en offentlig versjon av) dokumentet forteller oss at russiske ledere er bekymret for konfliktpotensialet mellom Russland og Vesten og at faren for en slik konflikt får en kjernefysisk slagside, er overhengende. Heller ikke Russland ønsker kjernevåpenkonflikt som følge av misforståtte konsepter og doktriner.

Den «graderte versjonen av militærdoktrinen» har avstedkommet mye debatt blant vestlige analytikere, særlig etter 2010 da russiske tjenestemenn (som Sikkerhetsrådets leder Nikolai Patrusjev) uttalte at militærdoktrinen inneholdt en klausul om preventiv bruk av kjernevåpen – noe den offentlige versjonen ikke gjorde. Mange vestlige analytikere mente dette indikerte at den offentlige versjonen trolig var villedende. Publiseringen av dette dokumentet nå er trolig myntet på vestlige analytikere og beslutningstakere som har debattert russisk kjernevåpenstrategi de siste årene. Flere russiske tjenestemenn (inkludert Utenriksminister Lavrov, President Putin og Forsvarsminister Sjoigu) har uttalt at Vesten har misforstått russisk kjernevåpenstrategi. Vestens fremstilling av russisk vilje til å bruke kjernevåpen for utpressingsformål, tidlig og i en begrenset konflikt (for eksempel ved et fait accompli mot et baltisk land) vekker sterke russiske reaksjoner.

Det nye dokumentet fremhever en rekke grunnleggende prinsipper i russisk kjernevåpenstrategi. Mange av disse var kjente: nå er de samlet på ett sted og kommer enda tydeligere frem. Russiske kjernevåpens primærformål er å avskrekke storstilte angrep med kjernevåpen eller konvensjonelle våpen. Russland vil vurdere å bruke kjernevåpen kun i ekstreme tilfeller og når «statens eksistens er truet». Dokumentet beskriver, som militærdoktrinene fra 2000, 2010 og 2014 også gjorde, at kinetiske eller ikke-kinetiske angrep mot kritisk viktig infrastruktur som er avgjørende for den kjernefysiske gjengjeldelsesevnen vil true statens eksistens. Dokumentet beskriver også eksplisitt at Russland har en «launch-on-warning» doktrine og vil vurdere gjengjeldelse ved «pålitelig» varsel om et innkommende angrep. Man vil ikke nødvendigvis vente til missilet har detonert på russisk jord.

Men dokumentet inneholder også en rekke elementer som er mindre klargjørende, og som vil videreføre usikkerhet for Russlands potensielle motstandere. Dette er hensikten: dokumentet beskriver at en motstander ikke skal kunne være sikker på når, hvor og hvordan Russland vil bruke kjernevåpen. Dette er et elementært prinsipp i kjernevåpenstrategi; en for tydelig terskel for bruk kan manipuleres av en motstander og undergrave avskrekking. Det er også interessant i lys av at Russland utvikler en rekke våpensystemer for mulig førstebruk: både land-, sjø- og luftbaserte.

Dokumentet lister opp en rekke militære farer og trusler som «må nøytraliseres med kjernefysisk avskrekking». For Norges del er dette særlig viktig ettersom listen over farer og trusler inkluderer en rekke tiltak vi har fattet eller vil fatte når Forsvaret nå moderniseres. Russland beskriver at en konvensjonell styrkeoppbygging nær russiske grenser med leveringsplattformer for kjernevåpen, missiler med kort og middels rekkevidde, missilforsvarskomponenter, hypersoniske våpen, og UAVer må forhindres eller avskrekkes. Det meste av dette er kjent, men det forblir uklart hvilke tiltak Russland vil fatte for å forhindre eller avskrekke en slik utvikling.

Dokumentet beskriver på en mer eksplisitt måte enn før også at Russlands kjernevåpen har militær nytteverdi. Det sies at kjernefysisk avskrekking kan forhindre videre eskalering av konflikt og stanse konflikten på premisser som er akseptable for Russland. Amerikanske analytikere mener dette fremdeles indikerer at Russland tror at deres kjernevåpen kan brukes til å beseire Vesten. Russiske analytikere mener at dette er til forveksling lik amerikansk doktrine for kjernevåpenoperasjoner, som i en kort periode i fjor var tilgjengelig på Pentagons nettsider og som beskrev at «kjernevåpen kan innføres i en kampanje (…) for å eskalere konflikten for å oppnå dens avslutning på mer fordelaktige premisser (for USA)».

Likevel er det viktig å ha i mente at det nye russiske dokumentet beskriver statens strategi for kjernefysisk avskrekking; det vil si kjernevåpens rolle i å forhindre at konflikt bryter ut. Dokumentet sier ingenting om hvordan Russland ser for seg å gjennomføre kjernefysiske operasjoner dersom avskrekking feiler. Det er ikke sannsynlig at Russland vil publisere et dokument som beskriver kjernefysiske operasjoner: også i amerikansk sammenheng var det tydeligvis en feil at dokumentet lå ute på nettsidene en kort periode.

Det som fremstår som utvetydig i russisk strategi, også i lys av dette nye dokumentet, er at Russland vil vurdere å bruke kjernevåpen i konflikt der deres evne til overlevelse er truet. Denne klare linjen har implikasjoner for Norge i en mulig konflikt mellom Russland og Vesten. Konflikt i Russlands periferi, som ikke inkluderer angrep på russisk territorium, vil ikke nærme seg denne terskelen. Konvensjonell konflikt som innebærer angrep på russisk territorium kan nærme seg terskelen for bruk av kjernevåpen. Konvensjonelle eller ukonvensjonelle angrep på russiske strategiske systemer, fra kommando og kontroll til fysisk infrastruktur og systemer, vil trå over denne terskelen.

Russland vil være på vakt etter varling og indikatorer på at NATO-land, herunder Norge, driver styrkeoppbygging på en måte som legger til rette for hurtige og overraskende angrep mot russiske mål. Dette betyr at vi må forvente sterke og kanskje sterkere russiske reaksjoner etter hvert som det norske Forsvaret moderniseres og tilføres noen av de systemene russerne mener kan true deres evne til overlevelse. Norge har levd med dette sikkerhetsdilemmaet siden vi ble medlem av NATO. Nå, som før, er det avgjørende viktig at både NATO på sin side og Russland på den annen søker å påse at sikkerhetsdilemmaet ikke blir så presserende at det fører til utilsiktet krise eller konflikt.

Anbefalt videre lesing

“Basic Principles of State Policy of the Russian Federation on Nuclear Deterrence”, Russian Ministry of Foreign Affairs, 8. Juni 2020

Olga Oliker. “New Document Consolidates Russia’s Nuclear Policy in One Place”, Russia Matters Online, 4. Juni 2020

Konstantin Bogdanov, "Not-So-Nuclear War", Russian International Affairs Council, 10. Mars 2020.

Bruusgaard, Kristin Ven, “The myth of Russia’s lowered nuclear threshold”, War on the Rocks, 22 September 2017

Bruusgaard, Kristin Ven, “Russian Strategic Deterrence”, Survival, Vol. 58 Issue 4, 2016

Kristin Ven Bruusgaard forsker på russisk kjernevåpenstrategi og avskrekking og er en del av Oslo Nuclear Project ved Institutt for Statsvitenskap, Universitetet i Oslo.

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristoffer@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.