Storbritannias globale ambisjoner og regionale kontinuitet

Forrige uke lanserte statsminister Boris Johnson en helhetlig politisk plattform som er ment å sette grunnlaget for den nye nasjonale post-brexit strategien «Global Britain». Den nye tverrdepartementale plattformen «Global Britain in a Competitive Age» inkluderer både utenriks-, utviklings-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Britenes ambisjon er å styrke sin globale politiske rolle på flere områder og satse mer på handel i mer fjerntliggende strøk. Sikkerhet og forsvar er noen av satsningsområdene i den nye strategien. Den britiske regjeringen fulgte opp mandag denne uken med å utgi «Defence in a Competitve Age», den mest radikale langtidsplanen for sikkerhets- og forsvarspolitikk siden den kalde krigen. For Norge er det av spesiell interesse hvordan Storbritannia vil bidra til fremtidig sikkerhet og forsvar i Nord-Europa generelt og Nord-Atlanteren spesielt.

Storbritannia har verdens femte største økonomi og det nest største forsvarsbudsjettet blant Natos medlemsland. Å satse mer på global handel er et forsøk på å kompensere for effekten av utmeldelse av Den europeiske union (EU). Spesielt viktig for britene på lang sikt er å posisjonere seg tettere mot de sterkt voksende økonomiene i Asia. På kort sikt sliter britene med de økonomiske konsekvensene av å melde seg ut EU, effekten av Covid-19 pandemien, og en voksende statsgjeld. Tiden vil vise om Storbritannia nye strategi vil lykkes på lengre sikt. Historisk sett har de vært ute i hardt vær de flere ganger tidligere og klart å snu skuta, men denne gangen er blir det utfordrende på mange måter.

Den britiske regjeringen har en ambisjon om å (igjen) bli en verdensledende militærmakt og vitenskapelig stormakt. Det får umiddelbare konsekvenser for sikkerhets- og forsvarssektoren med en ambisiøs satsning på forskning og utvikling innen neste generasjons teknologier og systemer. Prioriteringen av fremtidsrettet teknologi er knyttet til den gryende stormakts-rivaliseringen og ment til å opprettholde et kvalitativt fortrinn overfor Russland, Kina og andre. Områdene britene ønsker å satse på er droneteknologi i lufta og i havet, øvrig robotteknologi, autonome våpensystemer, kunstig intelligens og direktive energivåpen. Ambisjonene bærer preg av en målsetning om et moderne avansert forsvar og vektlegging av kvalitet fremfor kvantitet.

Finansieringen tar utgangspunkt i en spesiell kombinasjon av en betydelig budsjettøkning på 14% og signifikante kutt i eksisterende forsvarsstruktur. Størrelsen på den britiske hæren blir redusert og eldre systemer i flyvåpenet skal fases ut. Samtidig vil britene etablere nye institusjoner som «National Cyber Force» og «Royal Air Force Space Command» for å håndtere tidsaktuelle utfordringer og oppgaver. De har nettopp etablert et nytt «Counter-Terrorism Operations Centre» med bidrag fra flere etater. Britene vil også bygge et nytt stort og moderne situasjonsrom for statsministeren og regjeringen.

Den britiske marinen representerer en militær operasjonalisering av den nye globale strategien. To nye hangarskip med F-35 kampfly er en betydelig satsning; den første vil i nær fremtid operere i Stillehavet og Indiahavet. Det tette forholdet til USA vil bli demonstrert under den kommende seilasen. Ombord på hangarskipet vil det være to kampflyavdelinger, en britisk og en amerikansk, og HMS Queen Elisabeth vil bli eskortert underveis av et amerikansk marineskip. Britenes maritime ambisjon er også reflektert i planene om å bygge nye fregatter og eskortefartøyer og en tidligere beslutning om å fornye sin strategiske ubåtflåte. I forsvarsforliket som ble presentert i fjor var Royal Navy den store vinneren og mye tyder på det samme er tilfelle i oppfølgingsdokumentet som ble offentliggjort denne uken. De er også tydelig på viktigheten av maritim tilstedeværelse ved NATOs flanker.

I motsetning til fjernere strøk er sikkerhetssituasjonen i Nord-Europa mer direkte knyttet til beskyttelse og forsvar av Storbritannia. For sikkerhet i nord har britene et helhetlig perspektiv og ser Nord-Atlanteren- og Østersjøen-regionene i sammenheng. For over 10 år siden tok britene et initiativ om å etablere «Northern Group» som inkluderer alle nordiske og baltiske land, samt Polen, Tyskland, Nederland og UK. Forsvarsministrene i de nordeuropeiske land møtes regelmessig i dette formatet for å diskutere felles utfordringer innen sikkerhet og forsvar og foreslå nye former for regionalt samarbeid. Et eksempel er «Joint Expeditionary Force» (JEF) – et partnerskap med Norge, Sverige, Finland, Danmark, Nederland, de tre baltiske landene, og Island som blir med fra i år. Britene ønsker i økende grad å bruke JEF som verktøy for operasjoner. Ordningen gir Storbritannia muligheten til å utvikle kritisk militær masse med likesinnede nordeuropeiske nasjoner som kan settes inn på kort varsel i alt fra humanitære redningsoppdrag til skarpe operasjoner.

Det forventes britiske maritime operasjoner i våre nærområder videre utover denne våren. Dette vil skje i tillegg til den britiske hangarskip seilasen til Asia-Stillehavet. Britene vil som før delta i vintertrening i Norge samt øvelser i Norden og de baltiske stater. De vil fortsatt stasjonere styrker i Estland og Polen i forbindelse med NATOs «Enhanced Forward Presence» operasjon, sende kampfly for å bemanne alliansens luftmilitære beredskap i Island og Baltikum, og bidra til NATOs stående maritime styrker. Storbritannia har sterkere globale ambisjoner, men forlater ikke engasjementer i Nord-Europa.

Videre lesning

Global Britain in a competitive age (publishing.service.gov.uk)

Defence in a competitive age (publishing.service.gov.uk)

Summary of the UK Defence Review (ukdefencejournal.org.uk)

Per Erik Solli er seniorrådgiver ved Nord universitet, pensjonert oberst fra Luftforsvaret og tidligere senior militærrådgiver ved NUPI.

Den norske Atlanterhavskomité (DNAK) publiserer jevnlig Ukens analyse, skrevet av en av DNAKs samarbeidspartnere, egne ansatte eller andre. Hvis du ønsker å bidra, ta kontakt med kristoffer@dnak.org. Innholdet i Ukens analyse representerer forfatterens egne synspunkter og ikke nødvendigvis DNAKs.