Svikt i forsvarspolitikken
Ukens analyse er skrevet av Nils Holme, tidligere adm. direktør ved FFI. Nils tar opp sentrale spørsmål i forsvarsdebatten, og mener at regjeringen ikke "lengre har noen nasjonal sikkerhetspolitikk". God lesning!
Ine Eriksen Søreide startet bra som forsvarsminister. Som første ting brakte hun forsvarspolitikken ut av tåkeheimen og inn i virkelighetens verden. Sammen med forsvarssjefen, admiral Haakon Bruun-Hanssen avdekket hun for offentligheten det som folk på innsiden lenge hadde visst, men som forgjengerne benektet: på grunn av underfinansiering gjennom mange år har Forsvaret nesten ingen kapasitet for krigsforsvar av landet. De løpende oppgavene ivaretas på en utmerket måte både hjemme og internasjonalt, men ut over det er kapasiteten ytterst begrenset. Som grunnlag for en ny forsvarspolitikk iverksatte hun to utredninger. I den første skulle uavhengige eksperter utrede de sikkerhetspolitiske utfordringen landet nå står overfor. Utvalget leverte en grundig innstilling 1. mai 2015. Så kom den andre, forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) 1. oktober. Også denne innstillingen er meget tydelig, og for første gang i denne typen utredninger relaterer FMR budsjetter til styrkestruktur og til hva slags oppdrag Forsvart faktisk vil kunne løse. Hovedkonklusjonen er at det vil kreves betydelige, spesifiserte budsjettøkninger i perioden 2017-2020 for å sette Forsvaret i stand til å løse de oppgavene de gjeldende stortingsdokumentene fastsetter at det skal kunne løse. – Så langt, så vel i prosessen.
Men nå ser det ut til å skjære seg. Situasjonen er uklar, men taler og uttalelser til mediene tyder på at regjeringen ikke vil gå inn for forsvarssjefens budsjetter for et såkalt minimum førstelinjeforsvar, dvs. minimum kapasitet for militært forsvar av landet. Alt tyder på (per februar 2016) at regjeringen tar sikte på å unngå at spørsmålet om militært forsvar blir et politisk tema i det hele tatt. Forsvarspolitikken skal øyensynlig begraves i et utvidet sikkerhetsbegrep sammen med utviklingshjelp, fredsmegling, asylpolitikk og indre sikkerhet generelt.
Situasjonen er dramatisk. Det kan ikke være tvil om at forsvarsministeren har en krevende arbeidssituasjon. Vi får se hva regjeringen vil stille seg bak når den lovede langtidsplanen for Forsvaret legges frem for Stortinget i løpet av våren. Er det fortsatt håp i hengende snøre?
For videre lesning se: "Norges veivalg. Regjeringen har talt: De har ikke lenger noen nasjonal sikkerhetspolitikk", som også ble publisert i Klassekampen 19. februar.
Nils Holme er tidligere adm. direktør ved FFI