Trusselen fra Russland
Etterretningstjenesten (ETJ), Politiets sikkerhetstjeneste (PST), og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) la mandag 13. februar frem sine åpne trussel- og risikovurderinger. Presentasjonene er gjennomført samlet for å demonstrere samarbeid mellom tjenestene. Samlet gir de en god oversikt over truslene mot Norge og hvilke risikoer aktører i Norge bør være oppmerksomme på.
Alvoret har sunket inn. Den forverrede sikkerhetspolitiske situasjonen og trusler fra vår nabo i øst dominerer rapportene, og er fokus for dette bidraget. Russland fører storkrig i Europa, konflikten med Russland vil være langvarig, mer uforutsigbar og Moskva søker å splitte samholdet i Vesten. Det er økt sannsynlighet for at Russland vil anvende etterretning, fordekt påvirkning, digitale angrep og sabotasje mot norske aktører og installasjoner. Krigen blir verre i år, truslene fra Russland tiltar og USA-Kina relasjonen blir mer konfliktfylt. Ukraina-krigen fremskynder konflikt mellom autoritære og demokratiske regimer. Trusler fra statlige aktører og stormaktrivalisering manifesterer seg nå som mørke skyer i horisonten. Lyspunktet er et samlet Vesten som forhåpentligvis står seg gjennom de kommende prøvelsene.
ETJ sin Fokus-rapport vier klart mest tid til krigen i Ukraina og trusselen fra Russland, nær dobbelt så mye som til Kina og med internasjonal terrorisme på en klar tredjeplass. Assisterende sjef i ETJ, Lars Nordrum, vektla at Moskva ser mistroisk på NATO-land. Mangel på dialog øker muligheten for misforståelser mellom Russland og allierte, dette gjelder også overfor Norge i Nordområdene. Russlands brudd med Vesten er varig og konfronterende, uten vilje til å inngå kompromisser. Noe som øker risikoen for eskalering av uintenderte hendelser. Putin-regimet og Russlands stabilitet er knyttet til Ukraina-krigens kommende forløp i 2023. President Putin og hans krets sitter inntil videre trygt. Russland blir mer autoritært og militarisert. Russlands politiske mål om regimeendring i Kyiv står fast, selv om russiske styrker så langt i stor grad har feilet i Ukraina og de militære mål er justert. Russland har lidd betydelige tap av personell og materiell, spesielt innen sine landstridskrefter. ETJ er konservative i sine anslag og estimerer over 100.000 skadde og døde på russisk side. Halvparten av landbaserte missiler er oppbrukt, og de har tapt store mengder militært materiell. Denne svekkelsen av landstyrkene vil vare i 5-10 år, men trusselen fra Russland vil likevel være betydelig gitt at landets luft- og sjøstyrker fortsatt er intakt.
En svekket konvensjonell evne vil gjøre at russisk avskrekking og trusler om bruk av kjernevåpen vil få en viktigere rolle i tiden fremover, også i våre nærområder i nord. ETJ har vurdert at muligheten er reell for at Russland, demonstrativt, kan ta i bruk taktiske atomvåpen ved en regional krig hvor NATO er involvert. Det er viktig å presisere at sannsynligheten for NATO-involvering synes å være vurdert som lav, men med betegnelsen at «det ikke kan utelukkes». I FOKUS-rapporten var det uklart hvorvidt det var en endring i Nordflåtens nukleære avskrekking. Den tradisjonelle utplassering av strategiske atomvåpen i flåtens ubåter står fast, men den opprinnelige ordlyden åpnet for at taktiske atomvåpen nå var utplassert på overflatefartøy. ETJ har senere presisert at de ikke ser noen endring i utstyrsutrustning på overflatefartøy. Utvikling og testing av nye supersoniske våpen som kan bære atomvåpen fortsetter i Barents- og Karahavet, samtidig som Russland faser inn nye klasser ubåter som er en betydelig trussel mot NATO-land. Selv om Russland ikke har overbevist med sine konvensjonelle styrker i Ukraina, besitter de betydelige atomvåpen med avanserte avleveringsplattformer.
Moskva definerer nå Norge som en uvennlig stat. Beslutninger om bilaterale forhold utføres i større grad av aktører som er mer konfronterende og som ikke befatter seg med Norge til daglig. Det forventes dermed en mer konfronterende politikk. ETJ ser en mulig militarisering av Arktis med økt russisk nasjonal kontroll i russisk økonomisk sone og mindre vekt på samarbeid og kommersiell utnyttelse – som så langt har dominert russisk Arktis-politikk. Kina øker også sin tilstedeværelse i den russiske Arktiske regionen grunnet det vestlige sanksjonsregimet. Arktis blir en arena for stormaktsrivalisering og Norges nærområder vil ha et vedvarende konfliktpotensiale. Dermed øker Norges geopolitiske verdi, og NATO-utvidelsen knytter Norge til Østersjøområdet gjennom eksempelvis NATO-støtte via den norske kysten. Russland har signalisert økt styrkenærvær og nye baser i nord og mot Finland. ETJ konkluderer med at Russland har utsikter for å bli mer ustabilt som følge av Ukraina-krigen, og blir en mer uforutsigbar nabo for Norge.
Sjef PST, Beate Gangås, fokuserte på russisk etterretningstrussel som finner nye metoder for å skaffe seg informasjon, kompetanse og gradert informasjon om aktører, institusjoner og infrastruktur. Slik informasjon kan brukes til å ramme Norge. Ikke all russisk aktivitet som utgjør en trussel er ulovlige handlinger, eksempelvis påvirkningsoperasjoner og strategiske oppkjøp via tredjeparter. Direktør i NSM, Sofie Nystrøm, fokuserte på svakheter i verdikjeden hos underleverandører til norske virksomheter. Slike svakheter gir betydelige risikoer gjennom manglende sikkerhet eller oppkjøp av aktører tilknyttet stater som Russland og Kina. Usikre tider krever høyere beredskap, ikke minst innen digital infrastruktur. Som PST, tok NSM også opp den økte risikoen oppkjøp og påvirkning har.
Russland er hovedtrusselen i tiden fremover. Ukraina-krigen gir uforutsigbarhet som er bekymringsfull, samtidig som det er mekanismer på plass for at krigen ikke utvides til å inkludere NATO. Uansett hvilket utfall krigen vil få, står Norge overfor et Russland som vil være i konflikt med NATO og Norge i lang tid. Det er viktig at norske styresmakter forbereder Norge for en slik fremtid. Ukraina har dyrekjøpte erfaringer om å styrke samfunnet og gjøre det mer motstandsdyktig. Ukraina hadde åtte år fra krigen startet i februar 2014, frem til en full invasjon i februar 2022. Det er viktig å lære av Ukraina sine erfaringer for hvordan å styrke militæret og samfunnet i denne perioden. Hva fungerte, og hva fungerte ikke? I løpet av 5-10 år etter krigen vil de russiske landstyrkene og deres lager av presjonsvåpen være gjenoppbygget. Vi må forutsette at Russland fortsatt er fiendtlig innstilt. Truslene kan både være militære, men også rettet mot hele det norske samfunnet. Hvilken motstandskraft i totalforsvaret av Norge kan vi da skilte med?