USA er tilbake!

Det var mange som trakk et lettelsens sukk da Joe Biden vant valget. Eller det vil si: I skrivende stund har Donald Trump ennå ikke innrømmet nederlaget. Selv om få tror Trump har mulighet til å endre valgresultatet, bidrar den sittende presidenten til å underminere demokratiet gjennom å spre konspirasjonsteorier om valgsvindel. Trumps oppførsel skaper ikke problemer bare innenrikspolitisk - hans udokumenterte påstander om juks observeres av en hel verden. Den sittende presidenten bidrar således til å svekke USAs globale omdømme, samtidig som oppførselen er en gavepakke til autoritære ledere.

I så måte har Joe Biden en stor utfordring når det gjelder å gjenreise USAs status i verden. I denne korte analysen vil jeg peke på hvilke endringer vi kan forvente med en ny administrasjon, og på hvilket punkt vi kan forvente kontinuitet. Jeg vil også se på hvorledes disse punktene henger sammen.

For å ta det siste først, så kan vi forvente at Joe Biden, i likhet med alle amerikanske presidenter, vil fortsette å vektlegge amerikanske interesser i verden. Det innebærer at den globale rivaliseringen med Kina vil fortsette. En tøffere amerikansk politikk mot Beijing har tverrpolitisk støtte i USA, og derfor vil forholdet USA-Kina kunne prege mye av Joe Bidens tid i Det hvite hus. Det er heller ingen grunn til å forvente at en ny administrasjon ikke vil fortsette å kreve økte forsvarsinvesteringer i Europa. Kravet om en mer rettferdig byrdefordeling i NATO har også tverrpolitisk støtte.

Men selv om det blir kontinuitet på viktige områder, kommer vi naturligvis til å se vesentlige endringer fra Biden-administrasjonens side. Antagelig vil det faktum at Joe Biden ikke er Donald Trump i seg selv øke USAs omdømme i verden.

Når det gjelder konkrete endringer vil jeg trekke frem tre punkter.

1) Reversere «America First»-politikken til Trump: Dette vil skje, fordi Joe Biden oppfatter «America First» mer som «America Alone». Av den grunn ønsker Biden å reparere og bygge videre på USAs globale allianser. For Biden er alliansepolitikken et viktig instrument for å fremme amerikanske interesser. Det gjelder blant annet i Kina-politikken, hvor han ønsker å samle forskjellige stater som ser med skepsis på det fremvoksende Kina. I Europa vil Biden være en krevende partner, men samtidig en mer lyttende partner. Tidligere statsminister og utenriksminister i Sverige, Carl Bildt, uttalte at det ikke er grunn til å tro at alle spenninger mellom Europa og USA vil løse seg med Joe Biden, men med Biden vil man i hvert fall ha en normal person å forholde seg til i Det hvite hus.

2) Vektlegge multilaterale institusjoner: Biden har varslet at han vil undertegne Paris-avtalen og ta USA tilbake i en lederposisjon i kampen mot klimaendringer. Han har også varslet at USA skal tilbake i WHO. Endringene skyldes fundamentalt sett at Biden er overbevist om at de globale institusjonene og en liberal verdensorden har større fordeler enn ulemper for USA. Trump-administrasjonen (og mange konservative) har etter hvert konkludert med at dagens globale institusjoner ikke er i USAs interesser. Dette endres nå med Joe Biden.

3) Biden vil være mer opptatt av menneskerettigheter og demokrati. En av de mest kontroversielle sidene ved Trumps utenrikspolitikk var hans omfavnelse av autoritære ledere og diktatorer, samtidig som han kom med ukvemsord om ledere i allierte stater. I en tid hvor vi ser voksende autoritære tendenser og demokratisk stagnasjon har slike omfavnelser vært urovekkende. Det er urovekkende, særlig fordi USA under Trump i mindre grad har vært opptatt av menneskerettigheter og demokrati – for Trump har det meste vært et spørsmål om transaksjoner. Dette endres med Joe Biden. Selvsagt vil amerikanske globale interesser begrense Bidens muligheter til å være like tydelig om disse verdiene overalt. Men Biden vil på fundamentalt vis være opptatt av å promotere demokrati og menneskerettigheter – det vil være en bærebjelke for den nye administrasjonen. Det betyr mye i en tid hvor disse verdiene ser ut til å være under press.

I en av sine mange berømte sitater uttalte Leonard Cohen at «du vil ikke like det som kommer etter Amerika». Skjebnens ironi ville ha det til at Cohen selv døde dagen før Trump ble valgt, men det vi har vært vitne til de siste fire årene, er en liten forsmak på «det som kommer etter Amerika». Det er sikkert mange av oss som kunne ønske oss at Leonard Cohen hadde gjenoppstått, men det er nok å håpe på litt for mye. Imidlertid er det lov å håpe at det gamle Amerika, representert ved Joe Biden, har returnert, selv om det blir en helt annen verden han skal håndtere enn situasjonen før Trump.

Anbefalt videre lesning:

New York Times: The End of ‘America First’: How Biden Says He Will Re-engage With the World

https://www.nytimes.com/2020/11/09/us/politics/biden-foreign-policy.html

The Economist: Joe Biden and the new art of world leadership

https://www.economist.com/united-states/2020/11/08/joe-biden-and-the-new-art-of-world-leadership

Foreign Affaris: Joe Biden: Why America must lead again

https://www.foreignaffairs.com/articles/united-states/2020-01-23/why-america-must-lead-again

Eirik Løkke jobber som rådgiver i Civita. Han er vert for Civitas ukentlige podcast, «Liberal halvtime», og forfatter av boken «Personvern etter Snowden. Privatliv i det digitale samfunn» (2016). Han har tidligere jobbet som digital rådgiver i UNICEF Norge og kampanjerådgiver i Høyre. Eirik er utdannet ved Universitetet i Bergen med fagene historie (master), sammenlignende politikk (bachelor) og delfag jus (EMK-Rett). Han har tidligere vært leder for Studentersamfunnet i Bergen og samfunnsredaktør for Studentradioen i Bergen.