Hopp til hovedinnhold
Ukens analyse

USA tilbake til verden?

Jan Arild Snoen, journalist og forfatter

Trump-sjokket: Hvordan kunne han vinne? Kan han vinne igjen?"

Foto: Dreyer forlag

Denne Ukens analyse er skrevet av journalist og forfatter, Jan Arild Snoen. Han har skrevet om på et utdrag fra sin nye bok, "Trump-sjokket". Torsdag 10. september kl. 11:30 kommer Snoen til Den norske Atlanterhavskomités lokaler for å snakke om sin nye bok.

En rekke spørreundersøkelser av høy kvalitet kan belyse hvor amerikansk opinion er på vei, og de gir et ganske entydig bilde. Den tendensen vi så til tilbaketrekking fra verden i Obamas andre periode er snudd under Trump. Den sittende presidenten erklærer «USA først», men opinionen sier snarere «sammen er vi sterkere».

Som oftest er det slik at når Trump peker ut en kurs, så går amerikansk opinion i stikk motsatt retning. Trump trekker riktignok med seg en stor del av de republikanske velgerne i mange spørsmål, som i handelspolitikken, men i mindre grad i sikkerhetspolitiske spørsmål. Demokratene reagerer nesten instinktivt ved å gå motsatt vei, og partiets velgere er nå påfallende mye sterkere for frihandel og NATO enn før Trump.

Pews undersøkelse av USAs rolle i verden fra april 2016 viste allerede den gang at andelen som mente at USA burde gå sine egne veier i internasjonale spørsmål var betydelig redusert fra topp-punkter tidligere i Obama-periodene.[1] I 2016 svarte 33 prosent bekreftende på dette, omtrent som under Clinton og Bush.

Trenden i retning større internasjonalt engasjement har fortsatt under Trump. I 2018 var andelen som mente at USA gjør for lite for å løse verdens problemer for første gang siden Pew begynte å stille dette spørsmålet i 2002 høyere enn andelen som mente USA gjør for mye.[2] Også her skjedde et merkbart skifte mellom 2014 og 2015. Andelen som mener USA gjør for mye økte riktignok kraftig igjen midt under korona-krisen. Det er for tidlig å si om det var et midlertidig utslag.[3]

Chicago Council on Global Affairs (CCGA) foretar årlige opinionsundersøkelser. Den ferskeste ble tatt opp i juni 2019, og har fått tittelen: «Avviser tilbaketrekking. Amerikanere støtter USAs internasjonale engasjement.» De to siste årene var det 70 og 69 prosent som sier at landet skal spille en aktiv rolle internasjonalt. Det er den høyeste andelen siden undersøkelsene ble startet i 1974, bare overgått av 2002 med 71 prosent, i kjølvannet av terrorangrepene året før.

Gallup har siden 2001 spurt hvilken rolle USA skal ha i å løse internasjonale problemer. Andelen som mener USA skal ha en ledende rolle, har vært ganske stabil rundt 20 prosent, men er noe opp, til 23 prosent i 2017 og 2019.[4] De som ønsker en viktig (major), men ikke ledende rolle, har ligget på drøye 50 prosent.

Det samme bildet gjentar seg dersom vi beveger oss fra mer abstrakte problemstillinger til de konkrete. I CCGAs undersøkelse fra januar 2020 er det for eksempel 55 prosent som er positive til at USA har militærbaser i Irak, mot 41 prosent i 2014.[5] Det er en tilsvarende økning for Kuwait, mens økningen i andelen for Afghanistan er noe mindre. Støtten er klart høyest blant republikanere. På samme måte var støtten til amerikanske baser i Sør-Korea rekordhøy i 2019, selv om Trump har uttrykt seg skeptisk til dem, og presser landet til å ta en større andel av regningen.[6]

Et annet konkret spørsmål gjelder synet på NATO, der Trump ved flere anledninger har stilt spørsmålstegn ved selve grunnlaget for alliansen. I 2019-undersøkelse fra CCGA er det rekordmange som sier at NATO er essensielt for USAs sikkerhet, også blant republikanere, og andelen som ønsker å øke USAs forpliktelser overfor NATO er i 2018 og 2019 den høyeste som noen gang er målt.

Hos Gallup er andelen som støtter NATO i undersøkelsene i 2017 og 2019 den høyeste som noen gang er målt. Det samme gjelder andelen som sier at det er veldig viktig å forsvare alliertes sikkerhet. I Pews undersøkelser ser vi en betydelig økning i støtten til NATO mellom 2016 og 2018, men den falt tilbake igjen til 2016-nivået i 2019.

Selv om opinionen går Trump imot, behøver han ikke ta hensyn til den dersom han blir gjenvalgt. Han har jo vunnet likevel. Men skulle Biden vinne, legger opinionsendringene grunnlag for en normalisering av amerikansk utenrikspolitikk. Ikke i den forstand at USA vil vende tilbake til den dominerende rollen fra 1990-tallet, men at USA igjen vil ta en lederrolle internasjonalt, mer basert på samarbeid med allierte, som under Obama, og mindre på alenegang, slik George W. Bush delvis så seg nødt til.

Teksten er et utdrag av sluttkapitlet i den nye boken Trump-sjokket.

[1] «Public Uncertain, Divided Over America’s Place in the World.» Pew Research Center, 5. mai 2016.

[2] «Public Supports U.S. Talks With North Korea; Many Doubt Whether Its Leaders Are ‘Serious’.» Pew Research Center, 10. mai 2018.

[3] «Americans Give Higher Ratings to South Korea and Germany Than U.S. for Dealing With Coronavirus.» Pew Research Center, 21. mai 2020.

[4] Gallups målinger om USAs rolle i verden, referert til i dette kapitler, er samlet på deres nettside med tittelen: «U.S. Position in the World.»

[5] «American Public Support for US Troops in Middle East Has Grown.» Chicago Council on Global Affairs, 10. februar 2020.

[6] «Coming Together or Coming Apart?» Chicago Council on Global Affairs, 5. mars 2020.