Valget i Iran

Seieren til Rohani ble behørig feiret i Irans gater lørdag kveld og kan ikke tolkes som noe annet enn et kraftig slag i trynet på hardlinerne i landet. Dette valget er derfor muligens den mest troverdige refleksjonen av hvor stor støtte i befolkningen den reformatorisk-moderate leiren egentlig har, og hvor tynnslitt troen på regimet i realiteten er.

Det vil nødvendigvis ikke gjøre jobben til Rohani enkel. Den islamske republikken i Iran er nemlig ikke et politisk system der valgoppslutning kan omsettes i politisk kapital. Riktignok har Rohani forsterket mandatet sitt til en oppmykning av regimets harde hånd – med Revolusjonsgarden og Justisvesenet i front. Det er likevel naivt å tro at Rohanis mandat, gitt av folket, vil være så effektivt mot landets uoffisielle og ikkevalgte organer, da særlig Revolusjonsgarden, Justisvesenet og ikke minst Øverste Leder. Tvert imot er det gode grunner til at de konservative vil føle et behov for å markere seg sterkt for å «vise hvem som er sjef»; noe tilsvarende vi så etter JCPOA der Justisvesenet strammet inn på menneskerettighetssituasjonen.

Denne ukens anbefalte lesning er derfor et edruelig anslag på hvor stort Rohanis rom for manøver er i Irans harde politiske realiteter.

Anbefalt lesning

The Economist: Hassan Rouhani wins a second term

Sean Lobo er tidligere informasjonsrådgiver ved Den norske Atlanterhavskomité, og jobber i dag i Utenrikstjenesten hvor han for øyeblikket tjenestegjør som nestleder/chargé d’affaires ved Den kgl. norske ambassade i Teheran, Iran.