Hopp til hovedinnhold
Ukens analyse

Zapad 2017 – storøvelsen er i gang

Karen-Anna Eggen, informasjonsrådgiver, DNAK

Zapad-2013

Foto: kremlin.ru (CC BY 4.0)

Ukens analyse er skrevet av Karen-Anna Eggen, informasjonsrådgiver i DNAK. Karen-Anna gir en liten oversikt og lesetips til de som er interesserte i Russlands og Hviterusslands store fellesøvelse, Zapad 2017, som har startskudd 14. september.

Til tross for argumenter om at øvelsen for lengst har startet, markerer 14. september det offisielle startskuddet for den mye omtalte militærøvelsen, Zapad 2017. Den seks dagers lange fellesøvelsen mellom Den russiske føderasjon og Republikken Hviterussland avholdes hvert fjerde år, og vil i 2017 finne sted i Russlands vestlige militærdistrikt, Hviterussland, samt den russiske eksklaven Kaliningrad. Zapad 2017-øvelsen har St. Petersburg-regionen og Hviterussland som sine kjerneområder, og er i følge det russiske forsvarsdepartementet i all hovedsak en «antiterror-øvelse».

Det russiske forsvarsdepartementet informerer om at øvelsen vil bestå av ca. 12. 700 mann. Dette er 300 personer mindre enn det som er OSSEs grense for å kunne sende internasjonale observatører, åpne opp for observasjonsflyvninger og for å gå i direkte kontakt med soldater og lignende. Fra vestlig hold, og særlig fra NATO, er det stor debatt knyttet til nettopp øvelsens størrelse og egentlige mål. Blant annet anslår etterretningssjef, generalløytnant Morten Haga Lunde, i et intervju i VG at det faktiske tallet vil ligge et sted mellom 70 000 og 150 000 soldater. Haga Lunde får støtte fra NATOs generalsekretær, Jens Stoltenberg, som sier i et intervju med Aftenposten at man hadde lignende størrelsesanslag fra russiske myndigheter i forkant av både Zapad 2009 og 2013. I disse øvelsene var det faktiske tallet mye høyere enn det som var meldt på forhånd.

I følge oberstløytnant Jyri Raitasalo ved den finske forsvarshøgskolen, er det vanskelig å måle hva som er øvelsens reelle størrelse. Dette blant annet fordi man har tekniske måter å gjøre øvelsen mindre enn hva den egentlig er. Et eksempel kan være å dele den store øvelsen inn i flere «autonome» øvelser som går parallelt. Raitasalo peker videre på en viktig observasjon, nemlig at debatten rundt øvelsens størrelsesorden og mål, først og fremst viser den store mistilliten og spenningen som har utviklet seg mellom Russland og Vesten. Fra et vestlig hold er det viktig å følge med på Russlands militære utvikling, både på det konvensjonelle plan, men også hva gjelder strategisk kommunikasjon. Samtidig er militærøvelser – store som små – en naturlig del av et lands militære forsvar og utvikling, og særlig viktig for Russland som hadde store problemer med sitt militære etter Sovjetunionens fall.

Hviterussland

Fra offisielt hold virker beskjeden fra Hviterussland og Russland stort sett samstemte. Øvelsen beskrives som defensiv og beskyldninger om noe annet blir avvist. Samtidig er det vært å merke seg at Hviterussland har ført en mildere retorikk enn sin storebror i øst. Landet befinner seg i en noe vanskelig situasjon, hvor de både er en offisiell alliert av Russland, men samtidig ønsker å holde seg nøytral når det kommer til konfrontasjoner mellom Russland og NATO. Dette skriver Mathieu Boulegue og Keir Giles om i sine artikler i ukas lesetips.

En mildere tone til tross, i opptakten til Zapad 2017 har Hviterusslands president, Aleksandr Lukasjenko skjerpet retorikken noe. I et møte med representanter fra høytstående sikkerhets- og myndighetsorgan forsikret han om at øvelsens mål ikke er å angripe noen. Samtidig er Lukasjenko tydelig på at Hviterussland ikke skal behøve å forklare seg: Hviterussland har en hær, og trener med Russland i vestlig militær retning. Dette er et faktum og er ikke noe som holdes skjult. Grupperingene bør trenes, om enn bare i tilfelle, lyder det fra Lukasjenko. Likevel, myndighetene i Minsk har tatt flere grep for å senke spenningen knyttet til øvelsen. Blant annet er militærobservatører og forsvarsattachéer fra flere NATO-land (inkludert Norge), andre ikke-allierte land, samt OSSE og Røde Kors invitert til å observere deler av øvelsen. Hviterussland har også hatt briefinger for NATO i Brussel og for andre vestlige aktører.

Ikke alle i Hviterussland er like fornøyde med de store fellesøvelsene og har uttrykt bekymring for at Russland vil bruke den militære øvelsen til å forsterke sin posisjon i Hviterussland. Dette blant annet gjennom å bruke Zapad 2017 som et skalkeskjul for stasjonering av permanente militære styrker og utstyr på Hviterussisk territorium. Denne bekymringen har blant annet kommet fra opposisjonspolitiker og tidligere presidentkandidat i Hviterussland, Mikalaj Statkjevitsj. Det uavhengige hviterussiske analysebyrået Center for Strategic and Foreign Policy Studies uttrykker lignende bekymringer som du kan lese mer om i et av ukas lesetips. Disse, og lignende uttalelser får støtte fra den amerikanske generalen Ben Hodges, som i et intervju til Financial Times, advarer om at Zapad 2017 kan være en «trojansk hest». Hodges har hovedansvar for amerikanske styrker i Europa.

Ukene som kommer

Det er ingen tvil om at Zapad 2017 vil motta mye oppmerksomhet i tiden fremover og at øvelsen vil være gjenstand for nøye granskning. Som med andre store øvelser, har Zapad 2017 et tydelig strategisk kommunikasjonselement og signaliserer til ikke-allierte, så vel som allierte, at Russland igjen er en sterk militærmakt. I så måte har øvelsen en ønsket avskrekkende effekt og Russland spiller godt på usikkerheten øvelsen medfører. Som Keir Giles påpeker, bruker Russland vestens bekymring for alt det er verdt og gjerne som et element i latterliggjøringen av vestlige utspill om russiske aktiviteter. Særlig er det de baltiske landene som føler mest på militærøvelsens nærvær, og flere øvelser fra naboland vil gå parallelt med Zapad i tiden fremover. Blant annet vil Sverige holde en av sine største øvelser på flere tiår i Østersjøen, Aurora 17, som også vil ha deltakelse fra NATO. I tillegg gjennomfører Ukraina flere mindre militærøvelser og NATOs Rapid Trident 2017-øvelse åpnet 11. september i Lviv-regionen. Hvorvidt, og i hvilken grad, dette vil øke spenningen i regionen etter øvelsenes slutt, gjenstår å se. I tillegg blir det interessant å følge utviklingen i Hviterussisk strategisk tenkning og landets balansering mellom dets tilknytning til Russland og forhold til NATO og sine europeiske naboer i nord, sør og vest.

Anbefalt lesning

Adamsky, D.: “Cross-Domain Coercion: The Current Russian Art of Strategy”. Proliferation Papers No. 54. Paris/Brussels: Institut français des relations internationals, 2015.

Arseni Sivitski: Why does joint Russian-Belarusian military exercise Zapad-2017 cause concern?, Center for Strategic and Foreign Policy Studies, 4. september 2017.

Keir Giles: West Should Keep a Wary Eye on Russia's Zapad War Games, Chatham House, 16. august 2017.

Mathieu Boulegue: En route to Zapad-2017: what do the official briefings tell us about Russia's upcoming military drills, Chatham House, 8. september 2017.

Jyri Raitasalo: Russia’s Zapad-17 Has Already Succeeded, Defense One, 8. september 2017.

Stratfor: Belarus, Russia: Scrutinizing the Upcoming Zapad Exercises, 29. august 2017.

Karen-Anna Eggen er informasjonsrådgiver ved DNAK. Du kan lese mer om henne her.